Denne gruppen på 18 salige martyrer tilhører de 233 martyrene som ble saligkåret den 11. mars 2001. De 233 salige led martyrdøden i de første månedene av Den spanske borgerkrigen (1936-39). For bakgrunn, se Martyrer fra Den spanske borgerkrigen.
Gruppen på 18 martyrer består av 17 medlemmer av kapusinerordenen (Ordo Fratrum Minorum Capuccinorum – OFMCap), tolv brødre og fem søstre (kapusinerklarisser). Den attende er en augustinereremittsøster, kjødelig søster av tre av kapusinerklarissene, og hennes sak ble behandlet sammen med sine søstres. Alle brødrene og prestene tilhørte provinsen «Kristi dyrebareste blod» i Valencia, og de ble drept på ulike steder uten noen formell rettergang. De var mellom 23 og 80 år gamle og kom fra ulike kommuniteter i provinsen. De er de første kapusinerne martyrdrept i forfølgelsene mellom 1936 og 1939 som er saligkåret.
De fem kapusinerklarissene kom alle fra klosteret i Agullent, og tre av dem var kjødelige søstre som led martyrdøden sammen med sin 83-årige mor. Til denne gruppen meldte seg frivillig en fjerde søster, som var uskodd augustinereremittsøster, for hun ville være sammen med sine kjære helt inn i døden. Hennes sak ble behandlet sammen med sine søstres.
Helligkåringskongregasjonens dekret som anerkjente at de 18 var drept som martyrer «av hat mot troen», ble promulgert den 20. desember 1999. De fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige».
Seremonien på Petersplassen i Roma var Kirkens hittil største saligkåringsseremoni. Den dagen var det ikke som det pleier noen bilder av de nye martyrene. I stedet ble det brukt et felles symbol, nemlig bokstaven «P», som står for Paz (fred), sammen med et kors og en krone av laurbær. Det er symbolet på sarkofagen til den hellige diakon og martyr Vincent, skytshelgen for Valencia.
Paven bestemte at minnedagen for de 233 martyrene skal være 22. september, siden det var denne datoen flest av martyrene ble drept i Valencia i 1936.
De 18 martyrene er:
5A: Medlemmer av Kapusinerordenen (Ordo Fratrum Minorum Capuccinorum – OFMCap):
Da Den spanske borgerkrig brøt ut den 18. juli 1936, ble alle munkene tvunget til å forlate sitt kloster. P. Aurelius søkte tilflukt i huset til sine foreldre i Vinalesa. Der ble han arrestert den 28. august 1936. Ved daggry ble han ført til Barranco de Carraixet, hvor han trøstet og oppmuntret sine ledsagere og ga dem absolusjonen før de alle ble drept. Hans grav er i en krypt viet til ham på kirkegården i Vinalesa.
Da Den spanske borgerkrigen brøt ut den 18. juli 1936, ble han tvunget til å forlate klosteret i Massamagrell i Valencia. Han dro til Vinalesa, hvor han ble arrestert ved daggry den 24. august 1936. Han ble ført for byens revolusjonskomité for å bli forhørt. En time senere ble han kjørt av gårde i en bil og ble drept på «la altura de los consumos» nær hovedstaden i Turia på landeveien (Carretera) mellom Valencia og Barcelona.
Da Den spanske borgerkrig brøt ut den 18. juli 1936. ble han tvunget til å forlate Magdalenaklosteret i Massamagrell i Valencia sammen med de andre munkene. Han søkte først tilflukt i huset til en venn før han dro til sin søsters hus i Vergel i Alicante. Han ble arrestert den 26. august 1936, og allerede samme kveld ble han kjørt bort i en bil. Han ble drept i de første timene av 27. august i Alberca i Denia i Alicante. Hans grav er på kirkegården i Benisa.
Den 18. juli 1936 brøt Den spanske borgerkrigen ut, og seminaret i Massamagrell måtte evakueres. Etter å ha sørget for seminaristene tok p. Joakim tilflukt i Rafelbuñol i Valencia. Der ble han arrestert den 30. august 1936 og ført til hjembyen Albocácer. Samme dag ble han drept på landeveien (Carretera) mellom Puebla Tornesa og Villafamés i Castellón de la Plana.
Da Den spanske borgerkrig brøt ut den 18. juli 1936, var han superior for klosteret i Ollería i Valencia. Han måtte stenge klosteret og spre munkene, og selv søkte han tilflukt i huset til en søster sammen med en bror som også var prest, mosén Miguel. Den 13. august 1936 ble de to brødrene arrestert av væpnede militssoldater. De ble ført av sted, og etter et kvarters gange ble de skutt i ryggen på et øde sted ved Albocácer i Castellón.
Da Den spanske borgerkrig brøt ut den 18. juli 1936, ble klosteret stengt og munkene spredt, og p. Germanus ble tvunget til å søke tilflukt sammen med en bror i foreldrenes hjem i Carcagente. Han ble arrestert den 9. august og utsatt for latterliggjøring og dårlig behandling. Om kvelden den 10. august 1936 ble han kjørt bort i bil til jernbanebroen over elva Júcar i Carcagente. Der ble han tvunget ut, og han knelte ned, kysset mordernes hender og tilga dem. Deretter skjøt de ham og kastet hans lik i elva. Det ble senere gjenfunnet og gravlagt på kirkegården i Carcagente.
Da Den spanske borgerkrig brøt ut den 18. juli 1936, måtte han forlate sitt kloster sammen med de andre munkene, og han tok tilflukt i foreldrenes hjem i Puzol. Den 25. september ble han arrestert sammen med sin far og sin bror. Ved midnatt den 26. september 1936 ble de tre brakt sammen med andre fanger til kirkegården i Gilet i Valencia. Med sedvanlig ro ga p. Bonaventura dem absolusjonen, og klokken to om morgenen ble de drept med pistolskudd.
Da Den spanske borgerkrig brøt ut den 18. juli 1936, ble seminaret stengt. P. Jakob sørget først for at seminaristene kom i sikkerhet, og deretter søkte han selv tilflukt i foreldrenes hjem i Rafelbuñol. Han ble arrestert den 26. september etter at han spontant hadde meldt seg for revolusjonskomiteen og tilbudt seg som bytte til gjengjeld for friheten til sine åtte brødre og deres far. I fengselet hørte han alles skriftemål. Han ble skutt om natten den 29. september 1936 i Gilet i Valencia sammen med sine åtte brødre og faren. Hans grav er på kirkegården i Rafelbuñol.
Da Den spanske borgerkrig brøt ut den 18. juli 1936, måtte broder Henrik forlate klosteret i Orihuela sammen med de andre munkene. Han dro til foreldrenes hjem i Almazora på jakt etter sikkerhet. Men den 1. august ble han arrestert og satt i fengsel. Om kvelden den 15. august ble han og en gruppe legmenn kjørt langs landeveien fra Almazora til Castellón. I de første timene av 16. august 1936 ble de skutt i steinbruddet (Pedrera) de Castellón i Valencia.
Da Den spanske borgerkrig brøt ut den 18. juli 1936, ble klosteret i Valencia stengt og munkene spredt. Broder Fidelis søkte tilflukt hos noen slektninger i Puzol. Der ble han arrestert den 27. september 1936 og ført for revolusjonskomiteen. Få timer senere ble han kjørt bort og skutt i Sagunto nær Puzol. Hans grav befinner seg i Sagunto, men hans jordiske rester er ikke identifisert.
Da Den spanske borgerkrig brøt ut den 18. juli 1936, måtte klosteret stenges og munkene ble spredt. Broder Bernhard søkte tilflukt hos noen slektninger i hjembyen. Han var da gammel og nesten blind. Han ble arrestert om kvelden den 30. august og ble hardt behandlet. Uten dom ble han den 4. september 1936 brakt med bil til landeveien som går fra Manuel til Beniganim. Da de kom til Puerto de Benigamin ved Genovés i Valencia, ble han drept. Hans grav befinner seg på kirkegården i Genovés, men hans jordiske rester er ikke identifisert.
Da Den spanske borgerkrig brøt ut den 18. juli 1936, måtte klosteret og seminaret stenges og munkene ble spredt. Broder Pacificus søkte tilflukt i huset til en bror. Dit kom militssoldater om kvelden den 12. oktober 1936 og arresterte ham. De førte ham til Monteolivete i Valencia, hvor de skjøt ham ved bredden av elva Turia. Hans grav befinner seg på kirkegården i Valencia, men hans jordiske rester er ikke identifisert.
5B: Medlemmer av ordenen Kapusinerklarisser (Ordo Sanctae Clarae Capuccinarum – OSCCap):
Da Den spanske borgerkrig brøt ut den 18. juli 1936, ble hun tvunget til å forlate klosteret sammen med de andre nonnene, og hun søkte tilflukt i huset til sin 83-årige mor i Algemesí, den salige María Teresa Ferragud Roig (nr 44). Der søkte hun sikkerhet sammen med sine tre søstre, som også var klausurerte nonner: kapusinerklarissene María Joaquina (nr 118) og Maria Felicidad (nr 119) og den uskodde augustinereremittsøsteren María Josefa Ramona (nr 122). Der levde de et liv i bønn.
På festen for Kristus Kongen den 25. oktober 1936 ble de alle arrestert og tatt med til et kloster som var omgjort til fengsel. Da militsmennene samme kveld tok med seg de fire nonnene for å drepe dem, sa deres mor: «Dit mine døtre går, går jeg også». Foran den gamle kvinnens øyne ble døtrene drept en etter en i Cruz Cubierta de Alzira i Valencia. Deretter skjøt de henne også. Fra første øyeblikk ble de fem kvinnene betraktet som martyrer i byen.
Hun ble drept den 25. oktober 1936 i Cruz Cubierta de Alzira i Valencia. Hun led martyrdøden sammen med sin 83-årige mor María Teresa Ferragud Roig (nr 44) og med sine tre søstre, som også var klausurerte nonner: kapusinerklarissene María Vicenta (nr 117) og Maria Felicidad (nr 119) og den uskodde augustinereremittsøsteren María Josefa Ramona (nr 122).
Hun ble drept den 25. oktober 1936 i Cruz Cubierta de Alzira i Valencia i Valencia. Hun led martyrdøden sammen med sin 83-årige mor María Teresa Ferragud Roig (nr 44) og med sine tre søstre, som også var klausurerte nonner: kapusinerklarissene María Vicenta (nr 117) og María Joaquina (nr 118) og den uskodde augustinereremittsøsteren María Josefa Ramona (nr 122).
Da Den spanske borgerkrig brøt ut den 18. juli 1936, måtte nonnene forlate sitt kloster, og hun søkte tilflukt i huset til sin bror. Hun ble arrestert den 13. april 1937, mishandlet og drept den 14. april 1937 på kirkegården i Cuevas de Vinromá i Castellón i bispedømmet Tortosa. Hennes grav befinner seg på kirkegården i Alcalá de Chivert.
Da Den spanske borgerkrig brøt ut den 18. juli 1936, ble nonnene tvunget til å forlate klosteret. Hun levde i skjul til hun ble oppdaget og arrestert. Hun satt fengslet sammen med sin søster og femten søstre av Den kristne doktrine. Hun ble drept den 20. november 1936 i Picadero de Paterna i Valencia. Hennes grav befinner seg i kapusinerklarissenes kloster i Valencia.