Denne gruppen på 3 salige martyrer tilhører de 233 martyrene som ble saligkåret den 11. mars 2001. De 233 salige led martyrdøden i de første månedene av Den spanske borgerkrigen (1936-39). For bakgrunn, se Martyrer fra Den spanske borgerkrigen.
Martyrgruppen består av tre medlemmer av kongregasjonen «Kapusinertertiarer av Den hellige Familie» (Hermanas Terciarias Capuchinas de la Sagrada Familia). Kongregasjonen var grunnlagt i 1885 av den ærverdige p. Ludvig Amigó, som i 1889 også grunnla kongregasjonen «Kapusinertertiarer av Den smertefulle Mor» (Mater Dolorosa) (Religiosos Terciaros Capuchinos de Nuestra Señora de los Dolores). Medlemmene av disse kongregasjonene kalles Amigonianos. 19 av brødrene ble også saligkåret samtidig (nr. 167-185).
Søstrene fulgte idealene til den hellige Frans av Assisi og sin grunnlegger og drev nestekjærlig arbeid blant de fattige og mest trengende. I sin ydmyke utførelse av sitt apostolat ble de overrasket av den religiøse forfølgelsen og fant sin død i Puzol og Gilet i provinsen Valencia.
Seremonien på Petersplassen i Roma var Kirkens hittil største saligkåringsseremoni. Den dagen var det ikke som det pleier noen bilder av de nye martyrene. I stedet ble det brukt et felles symbol, nemlig bokstaven «P», som står for Paz (fred), sammen med et kors og en krone av laurbær. Det er symbolet på sarkofagen til den hellige diakon og martyr Vincent, skytshelgen for Valencia.
Paven bestemte at minnedagen for de 233 martyrene skal være 22. september, siden det var denne datoen flest av martyrene ble drept i Valencia i 1936.
De 3 martyrene er:
Som 23-åring reiste hun til Valencia for å tre inn i kongregasjonen av kapusinertertiarsøstre. Den 14. mai 1891 avla hun sine første løfter og fem år senere sine evige løfter. Hennes ordensnavn var Rosario de Soano. Hun ble valgt som lokal superior i kommunitetene i Altura, Massamagrell, Meliana og L'Ollería. Senere ble hun novisemester, så generalrådgiver og senere generalsuperior i to perioder, fra 1914 til 1926. Hun avsluttet sin tjeneste som rådgiver og generalvikar for kongregasjonen.
Da Den spanske borgerkrig brøt ut i juli 1936, var hun i kommuniteten i novisiathuset i Massamagrell i Valencia. Søstrene ble utvist fra huset, og hun var den siste som dro den 20. juli. Hun fant tilflukt i huset til Carmen dels Mudets og deretter i huset til en fattig enke. Hun ble fjernet med makt fra sitt tilfluktssted og ble overført til fagforeningen i Puzol i Valencia sammen med den salige sr. Serafina (Manuela Justa Fernández Ibero). Etter store ydmykelser og krenkelser ble de begge skutt den 22. august 1936 i Más Maciá ved transittveien i Puzol. Deres jordiske rester er ikke gjenfunnet.
Da Maria ønsket å gå i kloster, var hennes mor imot det, fordi hun i datteren hadde hjelp til mange oppgaver i huset. Men da Maria ble 21 år gammel, trådte hun inn hos kapusinertertiarsøstrene. Den 11. mai 1921 påbegynte hun novisiatet i Altura i Castellón, og på samme dato to år senere avla hun sine første løfter og i 1928 sine evige løfter. Hennes ordensnavn var sr. Francisca Javier de Rafelbuñol. I de få årene hennes ordensliv varte perfeksjonerte hun seg i kommunitetene i Altura i Castellón, Meliana, Benaguacil og Massamagrell i Valencia.
Da Den spanske borgerkrig brøt ut i juli 1936, befant hun seg i Massamagrell. Den 20. juli ga borgermesteren ordre om at klosteret skulle evakueres, og hun søkte tilflukt i foreldrenes hjem i Rafelbuñol. Men hun ble oppdaget og tvunget til å gjøre husarbeid i et tidligere kloster, hvor revolusjonskomiteen hadde slått seg ned. Den 27. september 1936 ble hun sammen med sin bror, kannik Don José, og sin onkel, Don Juan Bautista, henrettet på kirkegården i Gilet i Valencia. Hennes grav befinner seg i sognekirkegården i Rafelbuñol.
Hun var fra begynnelsen en from nonne med streng observans av regelen og kjærlighet til fattigdom. Hun var allerede av karakter svært formell, alvorlig og ansvarlig. I 1902 ble hun valgt til generalrådgiver, et embete hun ble gjenvalgt til på de fem følgende generalkapitlene. Samtidig innehadde hun suksessivt embetet som superior for kommunitetene i Segorbe, Massamagrell, Altura, L'Ollería, Carcaixent, seminaret i Valencia og igjen i Massamagrell.
Da den spanske borgerkrigen brøt ut i juli 1936, var hun i kommuniteten i Massamagrell. Den 26. juli måtte søstrene forlate klosteret. Den siste som dro, var superioren, sr. Serafina, som fant tilflukt i huset til Carmen dels Mudets ved kirken. Fredag den 21. august ble hun arrestert og overført til fagforeningen i Puzol i Valencia sammen med den salige sr. Rosario (Petra Maria Victoria Quintana Argos). Etter store ydmykelser og krenkelser ble de begge skutt den 22. august 1936 i Más Maciá ved transittveien i Puzol. Deres jordiske rester er ikke gjenfunnet.