71 salige martyrer fra Hospitalsordenen i Spania (d. 1936)

Den salige Braulius Maria (sp: Braulio María), som var hans ordensnavn, het opprinnelig Paul Corres Díaz de Cerio (sp: Pablo), og den salige Fredrik (sp: Federico), som var hans ordensnavn, het opprinnelig Karl Rubio Alvarez (sp: Carlos). De og deres 69 ledsagere tilhørte den hellige Johannes av Guds hospitalsorden (Ordo Hospitalarius Sancti Joannis de Deo – OH), som senere var gjenetablert i Spania av den salige Benedikt Menni.

Under den spanske borgerkrigen ble 98 brødre fra denne ordenen drept på grunn av de revolusjonæres hat mot den katolske tro. De arbeidet alle i barnehospitaler og psykiatriske sykehus i ulike provinser i Spania: fire i Talavera de la Reina i Toledo, femten i Calafell i Tarragona, 47 i tre ulike steder i forstedene til Madrid – San Rafael, Ciempozuelos og Carabanchel Alto, fire i selve Barcelona og en i San Baudilio de Llobregat [Sant Boi] i provinsen Barcelona, hvor førti Hospitalsbrødre så etter 305 mannlige pasienter, mens femti Søstre av Jesu hellige Hjerte tok seg av de 370 kvinnelige pasientene. Det faktum at de og så mange andre hadde sluttet seg til religiøse kommuniteter hovedsakelig for å utføre det fysiske barmhjertige arbeidet som ellers ikke ville bli gjort, oppveide ikke for morderne den forbrytelsen det i deres øyne var å tilhøre en religiøs kongregasjon.

Borgerkrigen i Spania brøt ut den 18. juli 1936 med Francos militærkupp. For bakgrunn, se Martyrer fra Den spanske borgerkrigen.

Disse 71 hospitalbrødrene led martyrdøden mellom 25. juli og 14. desember 1936 i provinsene Toledo, Tarragona, Barcelona og Madrid. De ble ofre for de antiklerikale strømningene på republikansk side i den spanske borgerkrigen, som etter borgerkrigens utbrudd fikk utløp i en voldsom forfølgelse mot Kirken og dens institusjoner. De forble lojale til Jesus Kristus i sin tro på det kristne liv og på sitt kall, selv om det betydde forfølgelse og død. De fleste ble drept i panikkartede aksjoner motivert av Francos marsj mot Madrid i november 1936.

De døde som martyrer for troen og for Jesus Kristus, ofte etter lange og grusomme fengselsopphold. De hilste hverandre med «Hasta el Cielo» (Vi ses i himmelen) og deres siste ord var ropet «¡Viva Cristo Rey!» (Lenge leve Kristus Kongen!)

Den 23. juli 1936 okkuperte de revolusjonære styrkene sanatoriet i Ciempozuelos ved Madrid, som ble drevet av hospitalbrødrene. Braulius Maria Corres virket som kapellan ved sanatoriet og spiritual (åndelig veileder) ved den apostoliske skolen. Brødrene ble drevet sammen og fikk først ordre om å ta av seg ordensdraktene. Deretter fikk de forbud mot å feire messen eller noen annen gudstjeneste. Man sa til dem at de ville bli satt fri om noen dager, men det motsatte var tilfelle. Tidlig om morgenen den 30. juli 1936 lyktes det p. Braulius Maria å feire messen i nærvær av alle ordensbrødrene, gi alle kommunion og i en kort tale satte han mot i dem. Ved middagstid måtte alle ordensmennene stille opp i resepsjonen. Det var til sammen 25 av dem, hvorav seks brødre og 19 noviser. Fire av de yngste novisene og en novise med argentinsk statsborgerskap ble satt fri. De øvrige ble brakt til Calafell, og i nærheten av dette stedet ble 15 hospitalsbrødre skutt av hat til den katolske tro.

Blant de 71 var også syv unge menn fra Colombia som etter sine løfteavleggelser var blitt sendt til Spania for å fullføre sine studier. De er de første fra sitt hjemland i Kirkens historie som er salig- eller helligkåret. De ble skutt i Barcelona den 9. august 1936.

En annen som er verdt å nevne spesielt, er broder Vilhelm Llop (sp: Guillermo). Han ble født den 10. november 1880 i Ciudad Real i Spania. I en alder av 18 år sluttet han seg til Hospitalsordenen. Han bodde i den romerske provinsen i ti år, fra 1912 til 1922, som novisemester og senere som prior i Frascati ved Roma. Han utmerket seg særlig i pleien av de sårede i første verdenskrig. I 1922 dro han sammen med noen andre brødre for å gjenopplive ordenen i Chile. I 1928 vendte han tilbake til Spania, og ved utbruddet av den spanske borgerkrigen ble han utnevnt til prior for mentalsykehuset i Ciempozuelos ved Madrid. Selv om det var åpen forfølgelse av ordensfolk og prester, bestemte han seg for å bli sammen med hele kommuniteten for å ta seg av pasientene, inntil de en dag ble fengslet. Den 28. november 1936 ble han skutt, og hans siste ord var at han tilga sine forfølgere.

P. Fredrik Rubio Alvarez ble myrdet sammen med tre medbrødre helt i begynnelsen av forfølgelsene den 25. juli 1936 i Talavera de la Reina av hat til den katolske tro.

Saligkåringsprosesser for 77 martyrer ble åpnet etter krigen. Saken til p. Braulius Maria Corres Díaz de Cerio og hans 21 ledsagere [til slutt 19 ledsagere] (gruppe I) ble undersøkt på bispedømmenivå i Barcelona fra 1948 til 1951, mens saken til p. Fredrik Rubio Alvarez og hans 54 ledsagere [til slutt 50 ledsagere] (gruppe II) ble undersøkt i Madrid fra 1952 til 1956.

Martyriet til disse 71 ble stadfestet av Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet gjennom et dekret datert den 14. mai 1991, og de fikk da tittelen Venerabilis («Ærverdige»). De ble saligkåret den 25. oktober 1992 av pave Johannes Paul II i Roma. Deres minnedag er 30. juli, dødsdagen til de 15 martyrene i Calafell.

De 71 martyrene er:

I: 4 martyrer drept den 25. juli 1936 i Talavera de la Reina i provinsen Toledo (tilhører gruppe II)

Om morgenen den 25. juli 1936 brøt republikansk milits seg inn i skolen i byen Talavera de la Reina i provinsen Toledo, der rundt 30 unge kandidater fra hospitalordenen fikk sin utdannelse. De tok ordenshuset i besittelse mens de opptrådte blasfemisk og fornærmende. Disse fire ble stilt for en folkedomstol, dømt til døden og skutt om ettermiddagen bak kirken Vår Frue av Prado. P. Fredrik og broder Hieronymus døde straks, broder Johannes av Korset døde på vei til sykehuset og broder Primus døde på sykehuset.

II: 1 martyr drept den 29. juli 1936 i Espulgas i Barcelona (tilhører gruppe I)

III: 15 martyrer drept den 30. juli 1936 i Calafell i provinsen Tarragona (tilhører gruppe I)

Den 30. juli 1936 ble 15 medlemmer av ordenen drept. De arbeidet på marinesykehuset i Calafell i provinsen Tarragona, der de pleide fattige barn med rakitt (engelsk syke) og struma. De 15 var:

IV: 1 martyr drept den 4. august 1936 i Madrid (tilhører gruppe II)

V: 7 colombianske martyrer drept den 9. august 1936 i Barcelona (tilhører gruppe II)

De syv colombianske brødrene tilhørte huset i Ciempozuelos i provinsen Madrid. De var sendt til Spania for å fullføre sin utdannelse etter å ha avlagt løftene. De ble skutt i Barcelona. Deres navn var:

VI: 1 martyr drept den 12. august 1936 i Valdemoro i provinsen Madrid (tilhører gruppe II)

VII: 1 martyr drept den 18. august 1936 i Valdemoro i provinsen Madrid (tilhører gruppe II)

VIII: 12 martyrer drept den 1. september 1936 i Boadilla del Monte i provinsen Madrid

De 12 tilhørte kommuniteten i Carabanchel Alto i provinsen Madrid.

IX: 1 martyr drept den 11. september 1936 i Barcelona (tilhører gruppe I)

X: 1 martyr drept den 19. september 1936 i Ciempozuelos i provinsen Madrid (tilhører gruppe II)

XI: 1 martyr drept den 28. september 1936 i San Felíu de Codinas i provinsen Barcelona (tilhører gruppe I)

XII: 1 martyr drept den 5. november 1936 i Madrid (tilhører gruppe II)

XIII: 1 martyr drept den 10. november 1936 i Barcelona (tilhører gruppe I)

XIV: 1 martyr drept den 24. november 1936 i Valencia (tilhører gruppe II)

XV: 15 martyrer drept den 28. november 1936 i Paracuellos del Jarama i provinsen Madrid

De 15 tilhørte kommuniteten i Ciempozuelos i provinsen Madrid.

XVI: 6 martyrer drept den 30. november 1936 i Paracuellos del Jarama i provinsen Madrid (tilhører gruppe II)

De seks tilhørte kommuniteten i Ciempozuelos i provinsen Madrid.

XVII: 1 martyr drept den 30. november 1936 i Paracuellos del Jarama i provinsen Madrid (tilhører gruppe II)

XVIII: 1 martyr drept den 14. desember 1936 i Barcelona (tilhører gruppe I)