Disse syv martyrene tilhørte visitasjonsordenen (Ordo de Visitatione Beatae Mariae Virginis – OVM). Den ble grunnlagt i 1610 i Frankrike av den hellige Frans av Sales og kalles også salesianerinner. De kom alle fra fromme kristne familier og tilhørte visitasjonssøstrenes ordenshus i Madrid.
Borgerkrigen i Spania brøt ut den 18. juli 1936 med Francos militærkupp. For bakgrunn, se Martyrer fra Den spanske borgerkrigen. Dermed startet også en voldsom forfølgelse av prester og ordensfolk. Visitasjonsordenen hadde tidlig i 1936 innsett faren ved å bli værende i Madrid, så de flyttet til Oronoz, og etterlot bare syv søstre under ledelse av sr. María Gabriela de Hinojosa.
Etter krigsutbruddet måtte de holde seg i sin leilighet, hvor de fikk være noenlunde i fred. Men en antireligiøs nabo anga dem til myndighetene. Da ble deres frihet begrenset, deres eiendeler ble konfiskert og snart fulgte arrestasjoner. Likevel lot de være å ta tilflukt i utenlandske konsulater, noe som kunne ha reddet deres liv. Deres glød var sterkere enn trusselen om døden, og da leiligheten igjen ble ransaket den 17. november, uttrykte de sin lengsel etter å dø for sin tro: «Hvilken glede, martyriet er ikke langt unna!» De tilbrakte natten i bønn.
Dekretet fra Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet som anerkjente deres martyrium, ble undertegnet den 7. juli 1997 av pave Johannes Paul II (1978-2005). De fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige». De syv ble saligkåret den 10. mai 1998 i Roma sammen med de salige Rita Dolores Pujalte Sánchez og Fransiska Aldea Araujo fra ordenen «Barmhjertige søstre av Jesu Hellige Hjerte» og den salige uskodde karmelittsøsteren Maria Sagrario Moragas Cantarero OCD. De syv visitasjonssøstrenes minnedag er 18. november, de seks første søstrenes dødsdag.
De syv martyrene er: