| Den salige Andreas Abellon (1375-1450) |
Den salige Andreas Abellon (fr: André) ble født i 1375 i Saint-Maximin i Provençe i Sør-Frankrike. I sin ungdom hørte han den hellige dominikaneren Vincent Ferrer (~1350-1419) preke. Han ble selv dominikaner (Ordo Fratrum Praedicatorum – OP) i klosteret Marie-Madeleine i hjembyen.
Byens mest berømte kirke var St. Maria Magdalena, som hevdet å ha en viktig relikvie av hennes hode. Fra de tidligste tider hadde kirken vært et valfartsmål, men byen hadde ingen spesielle arrangementer for omsorgen for pilegrimer, og heller ingen måte å sørge for deres åndelige behov. I Andreas' tid hadde dominikanerpatere fra Saint-Maximin tatt over den åndelige omsorgen for pilegrimene som et misjonsarbeid, men uten økonomisk hjelp, og det var et arbeid med mange prøvelser. Andreas så behovet for en permanent grunnleggelse ved helligdommen, og han satte i gang å skape en. Han fikk dronningen interessert i prosjektet og fikk nok penger fra henne til å bygge et kloster.
Andreas hadde studert kunst før han ble dominikanermunk, i likhet med den mer berømte salige Fra Angelico OP. Han brukte sine talenter til å bygge det arkitektoniske praktstykke som det kongelige klosteret ved St. Maria Magdalena ble. Noen av hans malerier er bevart i dominikanerkirker i det sørlige Frankrike – i Aix kan man se et alterstykke han malte.
Senere ble han prior i klosteret og fremhevet seg ikke bare i å styre sitt eget kloster, men også i å gjeninnføre regulær disiplin i andre klostre. Disse gjorde han ved tålmodighet og eksempel snarere enn ved egenrådige dekreter. Han var også fremstående som misjonær og som skriftefar. Men i tillegg til å være en dypt åndelig mann var Andreas også praktisk, så han etablerte to møller nær helligdommen slik at folkene kunne ha et levebrød mens de oppholdt seg der.
Han døde den 15. mai 1450 i Aix-en-Provençe i Frankrike og ble gravlagt i St. Maria Magdalena i Saint-Maximin. Hans grav ble snart et valfartsmål og hans hjelp ble særlig søkt for å helbrede feber. Han ble saligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 19. august 1902 av pave Leo XIII (1878-1903). Hans minnedag er dødsdagen 15. mai, men 17. mai og 12. august nevnes også.