De hellige Alexander og Antonina av Konstantinopel (d. 313)

De hellige Alexander (gr: Alexandros; Αλεξανδρος) var en soldat (miles) og Antonina [Antonia] en jomfru som levde i Konstantinopel, som da fortsatt het Bysants. De ble i den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum prist slik under 3. mai:

I Konstantinopel, [den himmelske] fødselsdag til de hellige martyrer Alexander, soldaten, og Antonina, en jomfru. Under Maximians forfølgelse ble hun dømt til gruvene av guvernøren Festus. Men hun ble i hemmelig reddet av Alexander, som byttet klær med henne og forble der i hennes sted. Senere ble hun dømt til å bli torturert med ham, og sammen ble de kastet inn i flammene, med hendene hogd av, og ble kronet [med martyrenes krone] etter en mektig kamp».

Det som skal ha skjedd, var at Antonia ble tilbudt av stattholderen Festus å bli prestinne for gudinnen Diana, men hun avslo tilbudet foraktelig. Han ble da arrestert, slått med knyttnever og til slutt stengt inne i et beryktet hus (en bordell) for å bringe henne til frafall. Men Gud grep inn og vekket en soldat ved navn Alexander, som bega seg til huset og førte henne ut derfra (eller, ifølge Martyrologium Romanum, tok hennes plass der). Men da dette kom stattholderen for øre, lot han Alexander fengsle og piske.

Etter syv dager fikk begge hellige hogd av hendene og brent med fakler, og da dette ikke skadet dem, ble de innsmurt med bek og kastet i en gruve hvor en trestabel var blitt tent på, og deretter dekket med jord. Deres martyrdød skjedde i 313. Stattholderens grusomhet forble ikke ustraffet, for han ble i syv dager plaget av onde ånder og ga i fortvilelse opp sin ånd.

Dette sies å ha skjedd under keiser Diokletians (284-305) medregent i vest, Maximian Herkules (286-305), men det må menes keiser Konstantins medkeiser Maximinus Daza (305-13) [eg Gaius Valerius Galerius Maximinus, opprinnelig Daia, vanligvis kjent som Maximinus Daia eller Daza]. Deres minnedag er 3. mai. De ble æret i Konstantinopel.