Den hellige Amandus (Amantius, Amatius; fr: Amand, Armand) ble født en gang på 400-tallet, muligens rundt 470, i en adelsfamilie i Skottland. Han ble med sin hellige landsmann Berthald av Chaumont (d. 541), sønn av den skotske kongen, på en reise til Jerusalem for å besøke de hellige steder. Berthald var rundt tyve år gammel da han reiste til Jerusalem, og vi antar at han og Amandus var noenlunde jevngamle. Noen hevder at Amandus bare ble med så langt som til Roma. Amandus skal ha gjennomført grundige studier i teologi før han dro til Roma. Noen regner både Berthald og Amandus som innfødte franskmenn, og bollandisten Daniel Papebroch SJ (1628-1714) heller også til denne oppfatningen på grunn av deres navn, som slett ikke høres skotske ut.
Etter at de hadde vendt tilbake fra reisen, valgte de å leve som eneboere, og de bega seg til Chaumont (Calvimontium) i bispedømmet Reims, nå i departementet Haute-Marne i regionen Champagne-Ardenne (fra 2016 regionen Alsace-Champagne-Ardenne-Lorraine) i Frankrike. De ble presteviet av den hellige Remigius av Reims (fr: Remi) (459-533). Dette var like etter at frankerne hadde erobret Gallia under kong Klodvig I (fr: Clovis) (482-511). Denne hedenske kongen ble døpt av Remigius i Reims i 496. I Chaumont levde Berthald i femti år til sin død i 541.
På et tidspunkt bygde Amandus en kirke i Beaumont (Bellus mons) i bispedømmet Reims. Der samlet snart flere disipler seg rundt ham. Etter hans død en gang på 500-tallet ble det bygd et kloster på dette stedet, og etter at det ble ødelagt, ble hans relikvier brakt til Chaumont og bisatt ved siden av Berthald.
Amandus’ minnedag er 16. juni, samme dag som Berthald. Ingen av dem står i verken den førkonsiliære utgaven eller den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004).
Kilder: Benedictines, CatholicSaints.Info, Heiligenlexikon, zeno.org, Berthalds biografi - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 15. juli 2005 – Oppdatert: 18. september 2016