Den hellige Alfeus (Alphaeus) kom fra Eleutheropolis. Han dro til Caesarea i Palestina, hvor han ble lektor og eksorsist. Hans fetter (?) Sakkeus var diakon i Gadara på den andre siden av elva Jordan (i dag Jerasj i Jordan). Alt vi vet om dem, har vi fra boken «Martyrer i Palestina» (De martyribus Palestinae) av den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea (ca 260-340).
Da lekene som skulle markere 20-årsjubileet for keiser Diokletian (284-305) tronbestigelse nærmet seg, søkte guvernøren i Palestina om keiserens benådning av alle kriminelle, og dette ble innvilget. Dette var imidlertid også det første året av Diokletians forfølgelse av kristne, og de ble derfor ikke inkludert i det generelle amnestiet.
Sakkeus ble arrestert på denne tiden, torturert og kastet i fengsel. Der ble han plassert i gapestokken på en slik måte at kroppen nesten ble revet i stykker. Men han holdt ut sin situasjon svært muntert og priste hele tiden Gud. Det varte ikke lenge før han fikk selskap av Alfeus. Da forfølgelsene begynte, hadde han oppmuntret andre kristne til å forbli trofaste. Han ble ført for prefekten, som han forbløffet med sine svar under det første forhøret, og kastet i fengsel. Etter et andre forhør hvor han ble slått på det grusomste, ble han kastet i samme celle som Sakkeus.
De ble ført for prefekten enda en gang og ble dømt til døden. De ble halshogd sammen i Caesarea den 17. november 303 da de nektet å fornekte Kristus. Deres minnedag er dødsdagen 17. november og deres navn står i Martyrologium Romanum.