De hellige Abdas av Kashkar og Abdiesus av Beth-Kashkar og 38 ledsagere (d. ~375)

De hellige Abdas av Kashkar og Abdiesus av Beth-Kashkar (Hebedjesus, Ebediesus, Audesius; syr: Abdyesū, «Jesu tjener») var to persiske biskoper som led martyrdøden i 375 eller 376 i forfølgelsene under kong Shapur II (Sapor) (309-79) sammen med seksten prester, ni diakoner, seks munker og syv nonner.

Disse kristenforfølgelsene ga utvilsomt det største bidraget til å fylle den persiske kirkens martyrologium. Kongen av sasanidenes dynasti hadde tenkt å gjøre mazdaismen til statsreligion, men han ble også drevet av politiske grunner, og han regnet derfor de kristne som naturlige allierte med persernes fiende Romerriket. I 340 satte han derfor i gang den tredje og mest voldsomme av sine kristenforfølgelser, med medvirkning av magiene (prestelige astrologer innen den zoroastriske religionen) og jødene, hvor biskop Simeon Barsabae av Selevkia-Ktesiphon ble halshogd på Langfredag den 17. april 341 sammen med hundre av sine geistlige, dømt for å være allierte av den kristne romerske keiseren.

Den greske historikeren Sozomen (Salminius Hermias Sozomenus) (ca 400-ca 450) skriver om noen av de mest kjente av disse martyrene, og deretter nevner han et stort mangfold av biskoper, prester, diakoner, munker, jomfruer og andre av Kirken tjenere som alle ga sitt liv for Kristus. Spesielt nevnte han biskopene og skrev at han hadde opplysninger om martyriet til 22 av dem. Blant dem finner vi også de hellige Abdas og Abdiesus på henholdsvis 15. og 16. plass. De 22 biskopene han nevner, er Barbasymas, Paulus, Gadiabes av Lapeta (Gaddiabes, Gaddiabbes), Sabinus, Mareas, Mocius, Johannes, Hormisdas, Papas, Jakob, Romas, Maares, Agas, Bochres, Abdas, Abdiesus, Johannes, Abramins, Agdelas, Sapores, Isak (Isaac) og Dausas (PG, LXVII, kol 968). Noen kilder nevner enda to biskoper, de hellige Milles av Susa (d. 341) og hjelpebiskopen Manreandes.

Notisen hos Sozomen er svært sparsom, men regnes som pålitelig, ettersom Sozomen skrev mindre enn et århundre etter hendelsene. Flere detaljer fortelles imidlertid i et senere dokument, Acta Sanctorum Quadraginta Martyrum, publisert på syrisk av Stefano Evodio Assemani (1707-82), orientalist og titularerkebiskop av Apamea i Syria (Acta Sanctorum Martyrum Orientalium, I, 144-160) og Bedjan (Acta Sanctorum et Martyrum, II, Paris 1891). Disse førti martyrene er biskopene Abdas av Kashkar og Abdiesus av Beth-Kashkar og i tillegg seksten prester, ni diakoner, seks munker og syv jomfruer fra hele regionen Kashkar. I forfølgelsens 36. år (375-376), ble biskop Abdiesus forrådt av et familiemedlem og ført sammen med noen andre kristne til kong Shapur II. Litt senere rammet samme skjebne biskop Abdas og 28 av hans trosfeller, prester, diakoner og jomfruer.

Etter et første summarisk avhør overlot kongen prosessen til sin eldre bror Artaxerxes (Ardasir, Arseth), visekonge i provinsen Abiadena. Han prøvde alle midler for å overtale de kristne til å tilbe solen, men verken han eller lederne for magiene klarte å overvinne de to biskopenes inspirerte veltalenhet. Alle martyrene ble deretter bundet og klemt mellom to trestykker til de nesten ble knust, og denne torturen ble gjentatt syv ganger i løpet av dagen. Deretter ble de kastet i fengsel uten noen form for næring. En from kvinne kom imidlertid regelmessig og ga dem brød og vann gjennom et vindu i fengselet, og de takket Herren. Til slutt ble de henrettet. De første var biskop Abdas og hans 28 ledsagere, som ble brutalt slått med steiner i munnen og ansiktet og deretter halshogd. Åtte dager senere rammet samme skjebne Abdiesus.

I virkeligheten viser det seg at forfatteren av denne passio (lidelseshistorie) er svært uvitende om persiske forhold, så hans historie kan ikke fortjene noen tillit. Han forstår ikke at regionen Kashkar (helt nord i riket) er for langt fra Adiabene (helt i sør), og derfor er det ikke troverdig med en overføring av prosessen mellom myndighetene i de to sonene. Han tok heller ikke hensyn til det faktum at byen Kashkar ble først grunnlagt av kong Bahram V (420-38), slik at det ikke er troverdig at Abdas var biskop i denne byen. Dessuten insisterer han på at de to gruppene av martyrer ble drept på en fredag, uten å tenke på at den 15. og 22. dagen i måneden Iyar ikke falt på en fredag før i 368 (29. april og 6. mai) og 372 (3. og10. mai), men ingen av disse to årene var det 36. i Shapur IIs forfølgelse. Sannsynligvis kommer denne spesielle vekten på fredag fra Sozomen, som også forteller at biskop Simeon og hans hundre ledsagere led martyrdøden på en fredag (langfredag) i 341.

Minnet om de to hellige biskopene og deres ledsagere opptrer også i synaksariene i Konstantinopel den 15. og 16. mai (på Sozomens liste var de nummer 15 og 16). Minnedagen i de bysantinske synaksariene kom også inn i Martyrologium Romanum, men med tillegg av andre unøyaktigheter: Abdas blir til Audas, hans ledsagere blir redusert til 23 og kongen bak forfølgelsen er ikke lenger Shapur II, men Yazdegerd I. Men i den siste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) står de hellige Abdas og Abdiesus av Persia og 38 ledsagere igjen som ble drept under Shapur II.

Denne hellige Abdiesus er med all sannsynlighet en annen enn den hellige Abdiesus diakonen. Ifølge tradisjonen led en hellig biskop ved navn Abdas av Susa martyrdøden i 420 (under Yazdegerd).