| Den hellige Andreas Corsini. From «Los Santos Carmelitas» by Spanish Carmelite author/artist Rafael Lopez-Melus. |
Den hellige Andreas Corsini (it: Andrea) ble født den 30. november 1302 i Firenze i Toscana i Italia. Det var festdagen for den hellige apostelen Andreas, som han ble oppkalt etter. Den kjente og mektige Corsini-familien var en from familie. Hans fødsel var en frukt av foreldrenes bønner, og før sin fødsel ble han konsekrert til Gud ved et løfte. Men Andreas var en egensindig ung adelsmann med et vanskelig gemytt, og han brukte sine penger på et lastefullt liv og festglade dårlige venner.
En dag tok moren, Peregrina, Andreas til side og formanet ham alvorlig og fortalte om sin dypeste frykt. Like før hans fødsel hadde hun drømt at hun fødte en ulv, som ble forandret til et lam da den gikk inn i en kirke. Andreas forsto at han virkelig levde som et vilt dyr. Han lusket av gårde til karmelittkirken i Firenze hvor han ba ved Maria-alteret og ble en ny mann.
Andreas bestemte seg i 1318 for å gå inn i karmelittordenen (Ordo Fratrum Beatae Mariae Virginis de Monte Carmelo – OCarm) i Fiesole ved Firenze. Han viet seg helt sitt nye liv og levde i streng bot, stillhet og bønn, og han etterstrebet lydighet til selv den laveste i huset. Hans overordnede satte ham til de simpleste oppgaver, som å vaske kopper. I ydmykhet og bot gikk han rundt i gatene og tigde, foraktet av dem han en gang kjente.
Hans fremgang i studiene var stor, spesielt i teologi og i de hellige skrifter. Han ble presteviet i 1328. Hans fornemme familie hadde forberedt den vanlige store festen til den dagen han skulle feire sin første messe, men han rømte unna denne verdslige markeringen av sin nye stand og trakk seg tilbake til et lite kvinnekloster, hvor han feiret sin første messe i ro og fred.
Etter å ha forkynt en tid i Firenze, dro han til universitetet i Paris for å fullføre studiene. Der studerte han i tre år og bodde i karmelittklosteret ved foten av Montagne-Sainte-Geneviève i krysset mellom Rue Basses-des-Carmes og Rue des Carmes. Deretter flyttet han til Avignon for å studere under sin onkel, kardinal Corsini. Ved hjemkomsten til Firenze i 1332 ble han valgt til prior for kommuniteten der. Han ble berømt for sitt asketiske liv og sin makt til omvendelse. Blant dem han brakte tilbake fra et verdslig til et religiøst liv, var sin fetter Johannes Corsini, en beryktet gambler. Han ble kjent som Firenzes apostel og ble kalt profet og undergjører (Thaumaturgos). Han ble valgt til karmelittenes provinsial i Firenze ved generalkapitlet i Metz i 1348.
Da biskopen av Fiesole ved Firenze døde i Svartedauden i 1349, ble Andreas den 13.oktober 1349 enstemmig valgt til hans etterfølger. Han mente selv at han var uverdig et slikt embete, så han flyktet bort og gjemte seg i kapittelhuset i det kvinnelige karteuserklosteret Enna. Man holdt på å gi opp å velge en annen da et barn oppdaget ham og avslørte hans gjemmested, og han ble tvunget til å akseptere bispeembetet.
Som biskop mangedoblet han sin askese, med daglige botsøvelser, og han bar hårskjorte og jernlenke og daglig resiterte han syv botssalmer og helgenlitaniet mens han pisket seg selv, og natten tilbrakte han på en seng av vingreiner lagt på golvet. Han drev et aktivt veldedig arbeid for de fattige, ofte i hemmelighet, og siden han hadde blitt født inn i en rik familie, fant han det passende å finne fattige menn og vaske deres føtter hver torsdag. Han gjorde seg særlig bemerket for evnen til å bilegge krangler. Han ble derfor brukt som fredsmegler i konflikter mellom italienske stater. Den salige pave Urban V (1362-70) erkjente hans evner og sendte ham for å skape fred i Bologna, der herskerne og folket lå i en voldsom strid. Selv om begge sider i begynnelsen hånte biskop Corsini, vant han dem til slutt for seg og fikk gjenskapt freden, i det minste så lenge han selv levde.
Andreas Corsini ble syk mens han sang julemessen i 1372 og døde den 6. januar 1373 i Fiesole, 71 år gammel. Han ble gravlagt i fransiskanerkirken i Firenze og ble umiddelbart utropt til helgen av folket i Firenze. Så mange mirakler skjedde ved hans grav at pave Eugenius IV (1431-47) tillot en offentlig kult og at hans helligkåringssak ble åpnet. Han ble helligkåret den 22. april 1629 av pave Urban VIII (1623-44), men helligkåringsbullen kom ikke før den 4. juni 1724 under pave Benedikt XIII (1724-30). Hans minnedag er 4. februar. Den sto i den romerske generalkalenderen til 1969, men siden da har hans kult vært begrenset til lokale og spesielle kalendere. Hans navn står i Martyrologium Romanum.
Hans uråtnede og mumifiserte legeme oppbevares i kirken Santa Maria del Carmine i Firenze. I 1737 ble et kapell bygd til hans ære i Laterankirken av pave Klemens XII (1730-40), som selv tilhørte Corsini-familien. Andrea Corsini-kapellet er et av de vakreste kapellene i Roma, kanskje i hele verden. Klemens XII satte også Andreas' navn inn i Kirkens generalkalender.
Andreas avbildes som karmelittmunk, ofte også som biskop med en ulv eller en sau.