Den salige Adalbert ble født i 1628 i Tyskland. Han bevarte dåpens uskyld helt til sin død. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Allerheiligen i Lierbach i Oppenau i Schwarzwald.
Derfra ble han sendt til Roggenburg i Schwaben i Bayern i Sør-Tyskland, hvor han virket som prior eller prost (ty: Probst) og forbilledlig novisemester ved at han var et forbilde på selvbeherskelse. Enstemmig presset medbrødrene ham i 1677 til å akseptere embetet som abbed. Han viste seg som en selvbevisst forsvarer av klosterdisiplinen, som han forlangte en jernhard overholdelse av.
Adalbert var en mariansk prest. Han innførte «Skapularbrorskapet» i sitt kloster og rundt 1685 lot han bygge kirken St. Mariä Geburt på det berømte valfartsstedet Schiessen i Roggenburg. Hver lørdag og på Mariafester steg han opp på prekestolen for å fremme kulten for den salige Jomfru Maria. Adalbert gikk av som abbed, men beholdt fortsatt tittelen «Prelat av St. Lucius». Selv om han hadde pådratt seg en dødelig sykdom, deltok han i alle tidebønnene og aksepterte ikke at de ville hindre ham i det.
Da Adalbert var døden nær, ba han tidebønnen sammen med sine medbrødre, og de tryglet ham om å utelate Parvum Officium Marianum på grunn av hans svakhet. Da bekjente han at han aldri i sitt liv hadde utelatt det. Deretter døde han en hellig død den 25. august 1694, 66 år gammel. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 25. august.