Den hellige Adalbero ble født rundt 1010 i Lambach i Østerrike. Han var sønn av grev Arnold av Lambach og var selv greve av Lambach-Wels i Oberösterreich. Han studerte i Würzburg i Paris sammen med den hellige Altmann av Passau. I 1045 ble han biskop av Würzburg i Tyskland.
Han fremmet den cluniacensiske reform og bidro dermed vesentlig til fornyelsen av Kirken og dens blomstring i høymiddelalderen. Han regnes som den som bygde opp domkirken og kirken Neumünster i Würzburg, i tillegg grunnla han St. Stefan i Würzburg. Biskopen foretok en grunnleggende reform av klosteret Münsterschwarzach am Main.
Han var fadder til kongen av Bayern og senere keiser Henrik IV (1056-1106) og var nært knyttet til ham. Men i investiturstriden stilte han seg på den hellige pave Gregor VIIs (1073-85) side og ble derfor offer for utallige represalier. Han ble drevet bort fra sitt bispesete i 1085 og trakk seg tilbake til familieslottet i Lambach, som han hadde gjort om til et benediktinerkloster.
Adalbero døde den 6. oktober 1090 i Lambach. To år tidligere hadde han gått av som biskop. Han skal ha blitt helligkåret ved at hans kult ble stadfestet i 1883 av pave Leo XIII (1878-1903), men dette nevnes ikke i Helligkåringskongregasjonens Index ac status causarum, som er en fortegnelse over alle salig- og helligkåringer fra 1588 til 1999. Hans minnedag er dødsdagen 6. oktober. Han fremstilles som biskop med en kirkemodell. Han kalles både salig og hellig.