Den hellige Adomnán (Adamnan, lat: Adamnanus) ble født på 600-tallet i Irland. Han ble presteviet og foretok flere botsvalfarter og reiste som pilegrim til Northumbria i Nord-England. Der ble han benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i dobbeltklosteret Coldingham rundt femten kilometer nord for Berwick upon Tweed under den hellige grunnleggeren og abbedissen Ebba (den Eldre). Der levde han et svært asketisk liv. Alt vi vet om ham, stammer fra den hellige Beda den Ærverdiges Kirkehistorie, Historia Ecclesiastica gentis Anglorum (731).
Adomnán opparbeidet seg et ry for sin ekstreme askese og den fasthet han overholdt regelen med. Denne gikk langt ut over selv askesen i det tradisjonelle irske klostervesenet. Han var en svært alvorlig mann og kritiserte dem som etter hans mening opptrådte frivolt. I en visjon fikk han vite at klosteret ville bli ødelagt av brann på grunn av «sanseløs sladder og frivolitet».
Ebba var personlig en svært hellig abbedisse, men ingen suksess som administrator. Dette kan skyldes høy alder og from verdensfjernhet. Den aldrende Ebba ble advart av Adomnán om den avslappede tilstanden i hennes kommunitet. Nonnene ble sagt å tilbringe tiden med å veve fine klær for å pynte seg som bruder eller for å tiltrekke seg oppmerksomheten fra fremmede menn, mens både munker og nonner forsømte våking og bønn.
Adomnán fortalte henne om den guddommelige straffen som truet i form av en fryktelig brann. Dette gjorde Ebba fortvilet, men da trøstet Adomnán henne med at det ikke ville skje i hennes levetid. Skremt av profetien forbedret kommuniteten seg en liten stund, men etter Ebbas død den 25. august 683 slappet de av igjen. Men i 686 brant klosteret ned etter uforsiktig omgang med ild, det besto trolig av små bygninger av tre eller kvister.
Adomnán døde rundt 680 og hans minnedag er 31. januar. Han blandes ofte sammen med sin mer kjente navnebror, den hellige Adomnán av Iona, som skrev biografien om den hellige Kolumba.