Den salige Ado (fr: Adon) ble født rundt år 600 i Sancy ved Soissons i Gallia, nå Sancy-les-Cheminots i departementet Aisne i regionen Picardie i Nord-Frankrike. Han kom fra en adelig frankisk familie som var i slekt med familien til den hellige Fara (595-657), grunnleggeren av klosteret Faremoutiers. Hans foreldre var den hellige Autharius (Authaire, Oye) og hans første hustru Aiga (fr: Aige, Aigue). Hans yngre brødre var Dado og Rado (fr: Dodon et Radon) – Dado er mer kjent som den senere erkebiskop Audoenus av Rouen (Ouen). Faren var en rik grunneier og en høytstående tjenestemann ved hoffet til kong Klotar II av Neustria (584-629), frankisk enekonge fra 613. Han grunnla klostre på landet rundt familiens hjem, Villa Vulciacum, som skulle bli Ussy-sur-Marne.
Mens de to eldste brødrene Ado og Audoenus fortsatt var barn og bodde i Ussy-sur-Marne, mottok deres far vinteren 610-11 den hellige Kolumban av Bobbio i sitt hus da han var forvist av kong Theoderik II (Thierry) og hans bestemor Brynhilda. Han velsignet guttene, og dette var et møte som gjorde sterkt inntrykk på dem. Jonas av Bobbio skrev i Kolumbans biografi at Ado og Dado var infantuli, noe som tyder på at Radon ennå ikke var født.
De tre brødrene fikk en god utdannelse i klosteret Saint-Médard, og da de var gamle nok, ble de plassert ved hoffet til kong Klotar II. På skolen i det kongelige palass samlet man sønnene av de fremste dignitærene i riket og ga dem en stor kulturell dannelse og en introduksjon til den kongelige administrasjonen, og det var blant dem kong Dagobert I (629-39) valgte sine ministre og biskoper.
Ado var en tid referendarius (en høy embetsmann, senere kalt kansler) ved hoffet, Audoenus var cancellarius (en lavere embetsmann) før han ble erkebiskop av Rouen, mens Rado ble skattmester for kong Dagobert I. Ved hoffet ble de kjent med den hellige Eligius (ca 588-660), som de sluttet et fortrolig vennskap med. I tillegg fikk de gjennom hans eksempel og tale en slik avsky for denne verden, at de fattet den heroiske beslutning å vie seg fullstendig i tjeneste for Gud. Audoenus grunnla klosteret Rebais (Seine-et-Marne) og Rado grunnla klosteret Reuil-en-Brie (Seine-et-Marne). Vi vet ikke mye om Ados liv, men genealogien til grunnleggerne av Jouarre skrevet i 1629 av Dom Hugues Ménard, samt et annet manuskript fra 1645, forteller at Ado først levde et tilbaketrukket liv som eneboer etter Kolumbans regel. Han var ikke munk i Luxeuil, slik noen kilder hevder, men han bidro til utviklingen av den kolumbanske bevegelsen.
Han grunnla en eneboercelle på sitt eget land i Jouarre i Brie, på et sted som ble kalt Saltus jotrum, et stort platå med utsikt over dalene rundt elvene Marne og Petit Morin. Rundt 630 inviterte han munkene i Luxeuil til å slutte seg til ham. Blant dem var to av hans slektninger (nevøer eller fettere), de hellige Evergislus, fremtidig biskop av Meaux, og Agilbert (ca 625-ca 690), fremtidig biskop av Dorchester i Wessex i England og deretter biskop av Paris. Sistnevnte kom senere og fikk sin utdannelse av Ado. Klosteret ble rikt utstyrt av Ado selv.
Jouarre var i begynnelsen et kloster for menn. Noen år senere kom det nonner til, og ifølge biografien til den tredje abbedissen Balda, etablerte de seg i uthusene til det første klosteret. Ados hellige stemor Moda, hans hellige søster Balda og hans hellige nieser (eller kusiner eller i det minste slektninger) Agilberta og Theodechilde (Telchilde) sluttet seg til kvinnekommuniteten. Dermed ble Jouarre et av de første dobbeltklostrene, på samme tid som Faremoutiers (Seine-et-Marne) og Remiremont (Vosges), hvor menn og kvinner leve et monastisk liv på samme sted i separate bygninger. I et dobbeltkloster var abbedissen den øverste lederen. Den første abbedissen av Jouarre var Theodechilde (d. ca 662), den andre var Agilberta (d. ca 680) og den tredje var Balda (d. 700). Theodechilde var Agilberts søster.
I 650 var Ado til stede ved dødsleiet til sin hellige fetter Agilus av Rebais (ca 580-650) i Rebais, hvor han hadde vært abbed siden Audoenus grunnla klosteret. Ado døde rundt 670 i Jouarre. Han ble gravlagt i krypten St. Paulus nær klosteret. Hans sarkofag ble oppdaget under arbeider i 1978. Det var Ado selv som i 639 fikk bygd gravkrypten Saint-Paul, et enestående eksempel på merovingisk arkitektur fra 600-tallet. Ado kalles vanligvis hellig, men ærverdig i kalenderen i Jouarre. Hans minnedag er 31. januar, men 15. desember nevnes også. Han må ikke forveksles med den hellige Ado av Vienne (ca 800-75), erkebiskop og kjent som forfatter av et berømt martyrologium, som levde to århundrer senere.
Kilder: fr.wikipedia.org, zeno.org, amisaintcolomban.net - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 6. oktober 2011