Den hellige Andreas ble født rundt 660 i Damaskus i Syria. Han kom fra en kristen arabisk familie i en by som da hadde vært under muslimsk herredømme i tretti år. Som femtenåring dro han til Jerusalem og ble munk i klosteret Mar Saba utenfor byen og senere ved Gravkirken. Han var munk i til sammen ti år.
I 685 ble han sendt av patriark Theodor av Jerusalem sammen med noen andre munker til Konstantinopel for å bekrefte overfor keiser Konstantin IV Pogonatos (668-85) at Jerusalem aksepterte dekretene fra Det sjette økumeniske konsil i Konstantinopel (680-81) mot monoteletismen (den tro at Kristus hadde bare én vilje, den guddommelige). Da Andreas var ferdig med sitt oppdrag, ble han værende i Konstantinopel. Der ble han viet til diakon ved kirken St. Sofia og fikk ansvaret for et barnehjem og et hjem for eldre menn. Rundt år 700 ble han utnevnt til erkebiskop av Gortyna, metropolittsetet på Kreta.
I 711 ble det gjort enda et forsøk på å etablere monoteletismen som keiserrikets offisielle tro da Philippikos Bardanes (711-13) grep keisertronen. Han var en fanatisk monoteletist som forkastet konsilet og innkalte en synode for å gjøre om dets vedtak. Andreas deltok på synoden, og en kort periode aksepterte han dens kjetterske dekreter, inntil tronrøveren var jaget bort og patriarken av Konstantinopel hadde sendt et unnskyldningsbrev til paven på vegne av dem som deltok på synoden.
Andreas gjorde seg bemerket som en eksepsjonelt veltalende predikant, og 21 av hans 50 bevarte prekener er utgitt. De brukes ennå som lesninger i de bysantinske tidebønnene. Men han er fremfor alt kjent for sin greske liturgiske poesi. Han skrev mange korte hymner, hver med sin egen melodi, kalt idiomela, og han ble lenge med urette regnet som den første som skrev komposisjonene kalt kanons. Dette er en form som utmerker seg ved sin lengde og ordrikhet. Han skrev riktignok mange av dem, og noen er fortsatt i bruk. Den hellige Andreas' «store kanon», en botshymne for fastetiden, har 250 vers. Den synges fortsatt i den bysantinske liturgien. Det sies at han skrev den som en bot for sin kortvarige støtte til kjetteriet.
Andreas døde i 740 i Erisso på øya Lesbos. Hans minnedag er 4. juli. Han kalles Andreas av Kreta (eller «av Jerusalem»). Det finnes en annen Andreas av Kreta (Kalabytes), som ble drept av en ikonoklast i Konstantinopel i 766.