Den hellige Achilles (Achillas; lat: Achillius) ble født på 200-tallet i den romerske provinsen Kappadokia i Lilleasia. Han kom fra en patrisierfamilie og fikk en god utdannelse i tråd med tidens hedenske filosofi. Samtidig praktiserte han barmhjertigheten og nestekjærligheten i kristendommen, som han bekjente tiltross for forfølgelsene.
Da foreldrene døde, delte han ut alt han eide til de fattige og dro på valfart til Palestina, hvor han ba ved Den hellige grav. Deretter dro han for å be ved apostelgravene i Roma. Han ble så inspirert at han dro ut for å evangelisere hele regioner.
Under sine reiser kom han til Larissa, en by i provinsen Thessaly i Hellas. På den tiden var bispesetet vakant, og presteskap og folk var enige om å tilby Achilles posten som biskop. I sin nye posisjon økte han sin nidkjærhet, og han fikk stort ry vidt omkring. Blant annet grunnla han et sykehus og et aldershjem.
Achilles skal ha deltatt ved det første konsilet i Nikea i 325, og han var blant de biskopene som bekjempet erkekjetteren Arius (280-336). På vei hjem fra Nikea stanset han i Konstantinopel og ble mottatt med heder av patriark Mitrofanes og keiser Konstantin, som ga ham store gaver for bygging av kirker og sykehus i bispedømmet Larissa.
Da han kom tilbake til Larissa, rev han ned de gjenværende hedenske templene og erstattet dem med imponerende kristne bygninger. Han hadde undergjørende evner (Thaumaturgos) og evner til å drive ut demoner.
Etter å ha ledet bispedømmet i mange år med visdom og hellighet, døde han rundt år 330 i Larissa. Hans minnedag er 15. mai. Hans relikvier var i hjembyen til 978, da Samuel av Bulgaria invaderte Hellas og tok med hans relikvier til Presba i Bulgaria, dagens Achilli.