Den salige Alberon ble født på slutten av 1000-tallet i Frankrike. Han var sønn av grev Arnulf av Chiny og ble i 1131 biskop av Verdun. Han var en venn av de to store hellige ordensgrunnleggerne Bernhard av Clairvaux og Norbert av Xanten (ca 1080-1134). Han bestemte seg i 1138 for å gjøre om benediktinerklosteret Saint-Paul i Verdun til et kloster for premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han hentet kanniker fra moderklosteret i Prémontré.
Etter et 28 år langt episkopat gikk han i 1156 av som biskop og trådte selv inn som premonstratenser i Saint-Paul i Verdun. Der levde han deretter som enkel medbror i ydmykhet og sann observans av ordensregelen. Som han hadde forutsagt, døde han den 2. november 1158. Han ble bisatt i katedralen i Verdun. Han ble straks regnet som helgen, og Bernhard feiret hans rekviemmesse, ikke med messeformularet for de avdøde, men det for bekjennerne for troen. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag den 3. november.