Den hellige Aldebrand av Fossombrone (1119-1219)

Den hellige Aldebrand (Hildebrand; it: Aldebrando; lat: Aldebrandus) ble født i 1119 i Sorrivoli i Roncofreddo i bispedømmet Cesena i regionen Emilia-Romagna i Nord-Italia. Kilden santiebeati.it skriver at han levde fra 1164 til rundt 1247, og deres årstall står i klammer. Han studerte under de regelbundne kannikene av Santa Maria di Porto nær Ravenna, som da underviste i de syv frie kunster. Aldebrand ble tiltrukket til klosterlivet og trådte inn i ordenen der og ble presteviet.

Han ble prost (prior) i klosteret i Rimini [1222-28], men da han i sine prekener angrep sin tids laster alt for heftig, ble han jaget ut fra byen. I 1169 [1228] ble han valgt til biskop av Fossombrone, en by i den italienske provinsen Pesaro e Urbina. Der bygde han en katedral som i dag heter Sant'Aldebrando. Han oppmuntret de troende gjennom sitt eksempel og hengivne liv, men også gjennom en artikulert lære om troens sannheter. Han var mild og sjenerøs mot andre, men hard og streng mot seg selv.

Aldebrand døde den 30. april 1219 [ca 1247] i Fossombrone, hundre år gammel, og han ble gravlagt i sin katedral den 1. mai. På slutten av 1200-tallet ble kirken San Maurenzo katedral, og Aldebrands relikvier ble flyttet dit. Han ble med-titularhelgen for katedralen og med-skytshelgen for byen.

Hans minnedag er begravelsesdagen 1. mai. Han fremstilles som biskop med klokke, klokketårn eller en rapphøne, som viser til miraklet hvor han vekket en stekt fugl tilbake til livet da han fikk den servert på en fastedag. Han er den viktigste skytshelgenen for Fossombrone, som fortsatt er bispedømmets hovedstad.