Den hellige Alderik (Aldric, Alderich, Aldericus, Elric) ble født rundt 1180. Han var ifølge legenden sønn av en velstående fyrste fra Frankrike i karolingernes ætt. Han dro på valfart til Roma og Köln. Deretter ble han legbror i premonstratenserordenen (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han tilbød sine tjenester til nonnene i Füssenich ved Zülpich i den nåværende delstaten Nordrhein-Westfalen i det vestlige Tyskland, som var grunnlagt i 1147.
I klosteret passet han svinene. Det fortelles at da han en dag førte sauene over beitemarkene, stakk han hyrdestaven i bakken, og på dette stedet sprang det frem en drikkevannskilde. På stedet er det i dag reist et kapell som ble et valfartsmål.
Alderik døde rundt 1200 i Füssenich, tyve år gammel (kilden praemonstratensis.co.uk sier at han døde den 6. februar 1250). Hans jordiske rester ble i 1642 brakt til Zülpich, og fra 1500-tallet finnes bevis på en kult. Hans minnedag er 6. februar.