Den hellige Aldemar (Adalmar; it: Aldemario; lat: Aldemarus) ble født på 1000-tallet i Capua i regionen Campania i Italia. Han ble benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i Montecassino, benediktinernes moderkloster, som var grunnlagt i 529 av den hellige Benedikt av Nursia. Under abbed Desiderius, fyrste av Benevento og senere den salige pave Viktor III (1086-87), blomstret klosteret. Desiderius sørget for at Aldemar ble abbed for klosteret San Lorenzo i Capua.
Han tiltrakk seg oppmerksomheten til en prinsesse Aloara i området, og da hun grunnla nonneklosteret St. Laurentius i Capua, ble han sendt dit som rektor for søstrene, men det ble så mye snakk om ham på grunn av hans mirakler at han vendte tilbake til Montecassino. Dette ergret prinsessen, og som et resultat dro Aldemar til Boiana, hvor en ledsager som var involvert i en disputt, prøvde å drepe ham. Han flyktet da til Abruzzi.
Etter denne temmelig omskiftende karrieren grunnla han et kloster i Bucchianico ved Chieti og andre ordenshus i Abruzzi. Han styrte dem med stor suksess og fikk tilnavnet «den Vise» på grunn av sin store lærdom. Han var svært glad i naturen og i dyr. I sine siste år levde han som prest i Bucchianico. Han døde der rundt 1080. Hans minnedag er 24. mars. Hans relikvier befinner seg i kirken Sant'Urbano i Bucchianico. Der feires hans fest den 6. oktober.