Den hellige Alexander av Drizipara (200-t)

Den hellige Alexander (gr: Alexandros; Αλεξανδρος) var fra Roma og levde på slutten av 200-tallet under keiser Diokletians medkeiser Maximian (286-305). Han var legionær (miles) under tribunen Tiberius. I hovedstaden ble det holdt store feiringer til ære for Jupiter, gudenes gud. Det var kjent at Alexander var kristen, så han ble forsøkt tvunget til å ofre røkelse og et offer til Jupiter. Men siden hans tro på den Oppstandne var sterk og konsekvent, nektet han.

Han ble da arrestert, og ettersom han var en berømt soldat, ble han ført for keiseren. I Maximians nærvær bekjente han sin tro åpent. Konsekvensen var at han ble torturert ved å bli hengt opp etter fingrene og grusomt slått. Så ble han sendt ut på en førti dager lang marsj til Drizipara (Drisipara, Drusipera) i Trakia (i dag Karistiran i den europeiske delen av Tyrkia) mens han gjennomgikk grusom tortur langs veien.

Da de kom frem til Drizipara, ble han halshogd, og hans lik ble kastet i elven. Der ble det funnet igjen av fire hunder i nærvær av hans mor Pemenia. Hun hadde på mirakuløst vis blitt varslet av en engel og kunne følge etter sønnen. Hun gravla ham. Alexanders kult blomstret på 500-tallet, og det ble bygd en vakker kirke til hans ære. Hans minnedag i Martyrologium Romanum er 27. mars, men 25. februar nevnes også. Han er etter all sannsynlighet identisk med den martyren Alexander som minnes den 13. mai og som også skal ha blitt halshogd i Druzipera, og ellers har såså si samme historie.

Drizipara er i dag et titularerkebispedømme i den romersk-katolske kirke, men det har vært vakant siden 1967.