Den salige Alexius Worstius levde på 1600-tallet i dagens Tsjekkia. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster i Hradisko (ty: Hradisch) i Olomouc i Morava.
I 1671 ble han valgt til abbed i Hradisko, og dette embetet hadde han til sin død. Han var en ydmyk ordensmann, from og ivrig, og han var en far som alltid bar sine åndelige sønner i sitt hjerte. Samtidig var han en trofast forvalter av klosterets verdslige eiendommer. Etter åtte år som klosterets leder døde han i 1679 i kurbyen Teplice og ble bisatt hos premonstratensernonnene i Doksany (ty: Doxan).
Etter at det skjedde mange mirakler som understreket helligheten i hans liv, ble hans relikvier i 1696 overført til «Det hellige fjell», et valfartssted under hans kloster Hradisko, hvor man bisatte dem foran alteret for Vår Frue. Der ble i 1902 kongregasjonen av premonstratenserinner grunnlagt av en medbror fra klosteret Strahov i utkanten av Praha og søstrene fra Zwierzyniec. Alexius æres som salig av premonstratenserne med minnedag 25. juli.