| Den hellige Alexius av Moskva (~1296-1378) |
Den hellige Alexius (ru: Aleksij; Алексий) ble født som Eleuterius (Elefterios; ru: Elevferij; Елевферий) en gang før 1296 (1292?) eller i 1204 i Moskva i Russland. Han var sønn av Theodor Bjakont (Федор Бяконт), en bojar (adelsmann) fra Tsjernigov som slo seg ned i Moskva og grunnla den store bojarfamilien Plesjtsjejev (Плещеевы). Som femtenåring gikk han i kloster og tok klosternavnet Alexius, og rundt 1313 avla han sine monastiske løfter.
I 1320 kom han til Epifani-klosteret (ru: Bogojavlenskij monastyr, Богоявленский монастырь), bedre oversatt som Teofani-klosteret, i Moskva. Det er det eldste munkeklosteret i Moskva, ifølge legenden grunnlagt rundt 1296 av Daniel, den første fyrsten av Moskva. I dette klosteret levde Alexius i tolv år under de eldste (starets) Gerontius og Stefan, eldre bror av den hellige Sergius av Radonezj (ca 1314-92). Han dro opprinnelig sammen med Sergius for å leve som eneboere i de dype russiske skogene rundt 1335, men Stefan holdt ikke ut den russiske vinteren, mangelen på mat og de nærgående villdyrene, så han dro til Moskva og trådte inn i Epifani-klosteret. Dette må imidlertid ha vært etter at Alexius dro fra klosteret. Stefan er den første hegumen (abbed) av Epifani-klosteret som vi kjenner til.
Rundt 1333 flyttet Alexius til residensen til metropolitt Theognost av Moskva (ru: Feognost) (1328-53). Metropolitten hadde fortsatt tittelen «av Kiev og hele Russland», men metropolittsetet var flyttet til Moskva i 1314. Metropolitten utnevnte rundt Alexius til vikar med ansvaret for embetets rettsanliggender. I 1340 ble han utnevnt til metropolittens stedfortreder i Vladimir, og i 1350 til biskop av Vladimir.
Da storfyrst Simeon den Stolte av Moskva og Vladimir døde i 1353, ble Alexius i henhold til hans testamente utnevnt til rådgiver for hans brødre Johannes (Ivan) og Andreas. Theognost døde også i 1353, og etter å ha besøkt Konstantinopel, ble Alexius i 1354 valgt til hans etterfølger som metropolitt. På denne tiden var det strid i den russiske Kirken, delvis på grunn av pretensjonene til metropolitt Romanus av Litauen og Volhynia (Ukraina). Alexius reiste derfor i 1356 til den økumeniske patriark Kallistos I (1350-53; 1355-63) i Konstantinopel, som ga ham tittelen erkebiskop av Kiev og metropolitt av Hele Russland.
Alexius foretok flere reiser til tatarenes Gylne horde. I 1357 ble Alexius tilkalt av tatarenes khan Jani Beg (1342-57) for å helbrede blindheten til hans hustru, dronning Tajdula. Metropolittens suksess skal ha forhindret et tatarangrep på Moskva. Alexius tok sitt embete svært alvorlig. I 1362 flyttet han metropolittsetet endelig fra Vladimir til Moskva, og han la dermed grunnsteinen til Moskvas voksende betydning. Han utnevnte og sendte ut mange biskoper, og han fremmet den russisk-ortodokse kirkes helligkåring av metropolitt Peter (1308-26). I 1360 grunnla han katedralen Erkeengelen Mikael og klostrene Andronikov, Tsjudov og Aleksejevskij. Gamle klostre ble også restaurert, som Bebudelsesklosteret i Nizjnij-Novgorod, nå Russlands fjerde største by og ikke å forveksles med Novgorod (Velikij Novgorod), og Ss Konstantin og Helena i Vladimir. I 1361 ble et cenobittisk nonnekloster oppkalt etter ham, Aleksejev.
Klosteret Andronikov ble grunnlagt etter et løfte metropolitten hadde avlagt. For da han i 1356 vendte tilbake fra Konstantinopel sjøveien, kom han opp i en voldsom storm, og han lovte da å grunnlegge et kloster dersom han overlevde. Det skulle få navn etter den helgenen som hadde festdag den dagen han kom tilbake til Moskva. Det viste seg å være Vår Frelser (16. august). Han ønsket derfor å etablere et cenobittisk kloster viet til ikonet av Kristus Nerukotvornye (gr: Khristos Akheiropoietos) («ikke laget av menneskehånd»). Akheiropoietos er et ikon som skal ha blitt malt på mirakuløst vis, ikke av en menneskelig maler. De mest kjente eksemplene er i Østkirken Kristus-portrettet fra Edessa (Mandylion) og i vest Veronikas svetteduk.
Han dro til Treenighetsklosteret for å snakke med abbed Sergius av Radonezj om grunnleggelsen, og han ønsket at den hellige munken Andronikos der skulle bli dets hegumen (abbed). Sergius gikk med på patriark Alexius' ønske, og klosteret ble fullført mellom 1358 og 1361. Andronikos ble overdratt ledelsen av det da Alexius ble kalt til Krim for å helbrede khanens blinde favoritthustru i Sarai. Som en belønning for denne tjenesten fikk Alexius land som khanen eide i Kreml i Moskva, og der bygde patriarken i 1358 klosteret Tsjudov, mer formelt kjent som «Alexius' erkeengelen Mikaels kloster». Det ble viet til erkeengelen Mikaels mirakel (ru: tsjudo) i Colossae. Klosteret ble stengt i 1918 og revet i 1929.
Alexius oversatte evangeliene til russisk og skrev også prekener og epistler. Han var en sterk forsvarer av teorien om «det tredje Roma»: det første ble erobret av barbarene, det andre (Konstantinopel) ble forent med det første og Gud straffet det med nederlaget mot tyrkerne. Det tredje tok opp utfordringen fra de to andre. Ideen var at Moskva skulle bli lederen for hele kristenheten. I 1448 valgte de russiske biskopene sin egen patriark, og i 1589 ble patriarken av Moskva anerkjent av Den økumeniske patriarken i Konstantinopel.
Mens den hellige storfyrst Demetrius Ivanovitsj Donskoj (ru: Dmitrij) (1350-89) og Vladimir den Tapre var unge, var Alexius deres åndelige lærer og samtidig regent. Han tok Demetrius Donskojs parti i hans kamp mot Tver (1366-70) og spilte en stor rolle ved fremveksten av makten til storfyrstedømmet Moskva.
Kort før sin død forsøkte Alexius forgjeves å overtale Sergius av Radonezj til å bli hans etterfølger. Han døde den 12. februar 1378 og ble gravlagt i klosteret Tsjudov. Femti år etter hans død ble hans grav gjenfunnet under mirakuløse omstendigheter, og dermed begynte hans kult. Han ble senere betegnet som undergjører, og han er en av Moskvas skytshelgener. Hans relikvier befinner seg i Epifani-katedralen i Moskva. Han ble helligkåret av den russisk-ortodokse kirke i 1448. Hans minnedag er dødsdagen 12. februar. Han minnes også den 20. mai (avdekkingen av hans relikvier) og 5. oktober. Feiringen av en spesiell dag for å feire de store metropolittene av Moskva, de hellige Peter (1308-26), Alexius (1354-78) og Jonas (1448-61), ble etablert av den hellige patriark Job (1589-1605) den 5. oktober 1596 og lagt til 5. oktober. Senere er flere metropolitter og patriarker lagt til, og festen heter nå De hellige hierarker av Moskva og hele Russland.