Den salige Adam ble født på 1100-tallet og ble cisterciensermunk (Ordo Cisterciensis – OCist) i Loccum i Hannover i Sachsen (i dag Niedersachsen) i Tyskland. Det lille som er kjent om ham, kommer fra cistercienseren Caesarius av Heisterbachs «Dialog om visjoner og mirakler».
Adam var prest og sakristan, og han fortalte Caesarius at han to ganger var blitt mirakuløst helbredet fra sykdom. Ved den første anledningen var han fortsatt skolegutt og tok opp en stein som lå blant byggematerialene da klosteret i Loccum ble reparert, og begynte å meile i den. Hans lærer så ham og ga streng ordre om at han skulle legge den ned under trussel om ekskommunikasjon. Adam ble så redd at han ble syk og trodde han var døende, men han hadde da en visjon hvor to helgener fortalte ham at han ville komme seg, og han var frisk igjen i løpet av en time.
Ved den andre anledningen var han på skolen i Münster i Westfalen og led av eksem. Han hadde da en visjon av Jomfru Maria, som helbredet hans tilstand. I begge tilfellene kunne plagene til denne fromme og nervøse gutten ha hatt mer psykologiske enn fysiske årsaker. Det som skinner gjennom i Caesarius' beretning, er Adams store hengivenhet for Jomfru Maria.
Adam døde rundt 1210. Han kalles salig sammen med andre av samme navn i menologier (helgenkalendere) i cistercienserordenen, og hans minnedag er 22. desember. De monastiske bygningene i Loccum er i dag et luthersk presteseminar, og den lutherske biskopen av Hannover har den offisielle tittelen «abbed av Loccum».