Den hellige Alto av Altomünster (d. ~760)

Den hellige Alto (fr: Alton) ble født tidlig på 700-tallet et sted på De britiske øyer – han var i henhold til tradisjonen irsk, eller muligens angelsakser. Han var munk, og rundt 743 dro han over til Tyskland, muligens sammen med den senere hellige biskopen Virgilius av Salzburg. Men han skiltes fra sitt reisefølge og slo seg ned som eremitt i en skog øst for Augsburg i Bayern. Pipin den Lille (741-68; konge fra 751), som da var hushovmester (major domus), men senere frankisk konge, hørte om hans hellighet og ga ham jorden der. Pipin den Lille var sønn av Karl Martell (716-41) og far til den salige keiser Karl den Store (768-814; keiser fra 800).

Sammen med noen ledsagere som i årenes løp hadde samlet seg rundt ham, ryddet Alto deler av skogen og bygde et kloster i høydelandet mellom Amper og Lech nær den viktige romerske veien mellom Augsburg og Freising. Han ledet dette klosteret som dets første abbed, og det ble senere kjent som Altomünster («Altos kloster»). Den hellige Bonifatius vigslet kirken der rundt 750. Alto ønsket å følge den strenge keltiske skikken med ikke å tillate kvinner noen steder innenfor klosterets grenser, men Alto protesterte mot dette og gikk bare med på at en brønn som var velsignet av Bonifatius, skulle være forbudt for dem.

Alto døde rundt 760 og ble gravlagt i sin kirke. Hans minnedag er 9. februar. Den nevnes første gang i et missale fra Freising på 900-tallet. Han fremstilles med en kniv, som han brukte for å merke de trærne som skulle felles, og denne kniven oppbevares også i kirken sammen med hans hodeskalle. Han fremstilles også som biskop med kalk, ofte også med Jesusbarnet. Andre ganger fremstilles han sammen med Virgilius av Salzburg eller den hellige Birgitta av Sverige.

Klosteret ble herjet av hunerne på 900-tallet, men i år 1000 viste Alto seg ifølge tradisjonen for kongen av Bayern og ba ham om å gjenoppbygge klosteret, noe han også gjorde. Det ble samtidig gjort om til et benediktinerkloster. I 1056 ble det overtatt av benediktinernonner. Birgittinerne overtok det på 1400-tallet, og det er i dag den originale Birgittinerordenens eneste kloster i det tyske språkområdet. Dagens sognekirke St. Alto er en rokokkokirke fra 1773, bygd av byggmesteren Johann Michael Fischer fra München. Der hviler Altos legeme under høyre sidealter, mens hans hodeskalle blir oppbevart i et glasskrin. Altos legende stammer fra en munk ved navn Otloh (Othlonus) fra klosteret St. Emmeram i Regensburg. Han skrev i 1056 Vita Sancti Altonis på oppdrag av abbedissen i Altomünster.

Alto bodde i den vestlige delen av det området som var bebodd av bajuvarene, og ifølge nyere forskning tilhørte Alto egentlig den ansette familien Huosi i den bajuvariske høyadelen med gode forbindelser til karolingerne. Han er identisk med den eneboeren Alto som satte sin underskrift under et udatert dokument: Signum Altoni reclausi (underskrevet av Alto eneboeren). Dette dokumentet bekrefter en gave fra en adelsmann fra Mammendorf til kirken i Puch, og Altos Signum står før underskriftene til giveren og tallrike geistlige, en henvisning til hans fremtredende stilling. Det finnes imidlertid ingen bevis for at Alto var munk eller abbed i Altomünster.