| Gavlen på kirken San Martino |
De hellige Alverius og Sebastian (it: Alverio e Sebastiano) æres i byen Fossano i provinsen Cuneo i regionen Piemonte i Nord-Italia, nær De kottiske alper (Alpi Cozie) på grensen mellom Italia og Frankrike. På et senere tidspunkt ble deres historie knyttet til legenden om Den tebanske legion under kommando av den hellige Mauritius, som led martyrdøden i forfølgelsene rundt 287 (rundt 305?) under keiser Diokletians (284-305) medregent i vest, Maximian Herculeus (286-305).
Legenden forteller at Den tebanske legion var rekruttert i Øvre Egypt (Theben) og sammensatt av bare kristne. Mauritius var anfører (primicerius) for legionen. Keiser Diokletians medregent Maximian Herculeus dro over Alpene med en hær som inkluderte denne legionen, for å slå ned et opprør i Gallia fra innbyggere som er kjent som bagaudae.Ved Octodurum (nå Martigny/Martinach) ved elven Rhône ved Genève-sjøen (Lac Léman) fikk hele hæren ordre om før slaget å ofre til gudene på tradisjonelt romersk vis for å sikre militær suksess. Den kristne legionen nektet, og i et slags kristent mytteri trakk de seg tilbake til Agaunum i Wallis (nå Saint-Maurice-en-Valais) i Rhônedalen og slo leir der.
Som straff og avskrekking ble hver tiende mann henrettet. Det hadde ingen virkning, og på ny ble hver tiende henrettet. Da de øvrige sto like fast, ble hele legionen på 6.666 soldater drept til siste mann av keiserens hær. Dette skjedde i år 287. Blodbadet gikk inn i historien som den kristne samvittighetens triumf. På andre steder skal andre medlemmer av legionen ha blitt martyrdrept, og det utviklet seg lokale kulter.
Det regnes som historisk at Mauritius og mange andre soldater virkelig led martyrdøden i Sveits på denne tiden, men detaljene i deres legender er nok utbrodert en smule. Senere legender vil ha det til at en del soldater overlevde massakren og dro over Alpene til Italia. Der ble de værende og begynte å evangelisere blant menneskene som levde i de dalene, og deretter skal de nesten alle ha lidd martyrdøden. Det må understrekes at de i Martyrologium Romanum, den offisielle, men ufullstendige listen over hellige som er anerkjent av Den katolske kirke, ikke anerkjennes offisielt som medlemmer av Den tebanske legion, og deres biografier er en blanding av sannhet og legende.
Det heter at Alverius og Sebastian var blant dem som slapp unna selve massakren i Agaunum, men at de ble tatt og drept senere. De skal ha lidd martyrdøden i Romanisio, det gamle navnet på dagens Fossano.
Et dokument som er bevart i sognearkivet, forteller om gjenfinningen av de jordiske restene av Alverius og Sebastian. Den 2. januar 1427 passet noen gjetere på sine kviger som beitet på slettene foran den gamle sognekirken San Martino. Da hørte de plutselig en mystisk melodi som kom fra et sted under jorden. Flere mennesker hørte fenomenet, fulgt av høye kirkelige dignitærer. På stedet ble det funnet to jernskrin mellom tre palmer. En inskripsjon viste at de inneholdt relikviene av martyrene Alverius og Sebastian, soldater i Den tebanske legion.
Den 26. januar samme år (1427) ble deres jordiske rester i en høytidelig seremoni overført til kollegiatskirken San Giovenale i Fossano. Derfra ble de påkalt som medskytshelgener for Fossano sammen med den hellige Juvenalis av Narni (d. ca 376) (it: Giovenale). Deres minnedag er translasjonsdagen 26. januar. I dag oppbevares deres relikvier i et alter til venstre for høyalteret. Noen relikvier har blitt returnert til kirken San Martino, hvor de hviler i en liten urne i et alter viet til dem.