Den salige Amadeus IX av Savoia (1435-1472)

Den salige Amadeus IX (it: Amedeo) ble født den 1. februar 1435 i Thonon (Thonon-les-Bains) ved Genève-sjøen i Frankrike. Han var sønn av hertug Ludvig I av Savoia (Louis/Ludovico) (1434-65) og Anne av Kypros og sønnesønn av motpave Felix V (1439-49), som også het Amadeus av Savoia. Mens Amadeus fortsatt var barn, ble han av politiske grunner forlovet med prinsesse Yolanda, som var datter av den franske kongen Karl VII (1461-83). Han vokste opp til å bli en vakker mann, men hele livet var han hardt rammet av epilepsi. Dette aksepterte han som et korrektiv til den uunngåelige underdanigheten fra farens hoffmenn og en anledning til å leve nær Gud. Daglig messe og tiden han tilbrakte i bønn var hans kilde til styrke. Til tross for sin sykdom førte han et strengt og asketisk liv.

Bryllupet med Yolanda ble feiret i 1452, da Amadeus var 17 år gammel. Prinsessen delte sin manns moralske følsomhet og åndelige dybde. De trakk seg tilbake til den relativt rolige provinsen Brescia, den arvelodden som han hadde fått sammen med guvernørstillingen av Piemonte. Hans bror Filip motsatte seg dette, og det så mye at han var villig til å gripe til våpen mot ham, og Filip ble arrestert av deres far. Da faren døde, sørget Amadeus straks for at Filip ble løslatt og arrangerte et ekteskap for ham med Margareta, datter av hertug Karl av Bourbon. Han ga ham også regionen Brescia og vant ham til slutt over med sin vennlighet.

Amadeus ble den tredje hertug av Savoia etter bestefaren Amadeus VIII og faren Ludvig I da sistnevnte døde i 1465. Historien beskriver ham som en «svak» hersker. Han førte ingen kriger og ga ofte etter for å bevare freden. I stedet brukte han all sin energi for folkets beste. Han ble også provosert av familien Sforza i Milano. Da hertug Frans av Milano døde og hans sønn Galeazzo, som var i Frankrike, forsøkte å dra inkognito gjennom Savoia for å vende tilbake til Italia, ble han arrestert. Amadeus sørget straks for at han ble satt fri og utstyrte ham med en eskorte. Galeazzo var ikke takknemlig for tjenesten, og han var til og med så uforskammet at han brøt avtalen hans far hadde inngått med Amadeus. Filip ville gå til krig mot Galeazzo, men Amadeus fant en annen løsning: Han ga ham sin søster Bona som brud.

Men når det gjaldt å forsvare kristendommen mot den tyrkiske trusselen, handlet Amadeus uten å nøle, og han skrev ut en hær for forsvaret av Peloponnes. Han var en av de første som reagerte på invitasjonen fra pave Pius II (1458-64) om å samle en fyrsteforsamling for å behandle problemet og ba om soldater, våpen og penger. Men Amadeus' var mest opptatt av de fattige i landet. I tillegg til mange kirker og klostre bygde han flere sykehus og innbød de fattige til sitt bord. Han gikk inn i landets historie som en velgjører for de fattige. Da en ambassadør skrøt av hundekoblene og de ulike hunderasene som hans herre holdt, førte hertugen ham til en terrasse utenfor palasset utstyrt med bord hvor de fattige i byen ble bespist. «Dette er mine koble og mine jakthunder. Det er ved hjelp av disse fattige menneskene at jeg leter etter dyder og jakter på himlenes rike». Ambassadøren lurte på hvor mange av dem som var onde og uverdige, dagdrivere og hyklere. Amadeus svarte: «Jeg vil ikke dømme dem for hardt i tilfelle Gud skulle dømme meg hardt».

Selv om hans sjenerøsitet var grenseløs, ble statskassen aldri lidende. Gjennom forsiktig administrasjon hadde han faktisk nedbetalt gjelden som var opparbeidet av hans forgjengere. På grunn av sin sykdom overlot han stadig større del av sitt regjeringsansvar til sin hustru, som ledet statens affærer med en fast, men moderlig hånd. På grunn av sin sykdom abdiserte han i 1469 og overlot sitt embete til sin hustru. Dette førte til et opprør, og Amadeus ble fengslet inntil kong Ludvig XI av Frankrike (1461-83), Yolandas bror, sørget for at han ble satt fri.

Hertugens residens var i Torino i Piemonte i Nord-Italia. Men ofte reiste Amadeus som pilegrim til Chambéry i det opprinnelige Savoia i den franske alperegionen. Der ble på den tiden Savoia-familiens største skatt oppbevart, likkledet som Jesu døde kropp hadde ligget i. Amadeus kunne sitte i timevis og betrakte den korsfestedes ansiktstrekk. Til Torino ble likkledet overført mye senere, da Savoia-familien hadde blitt konger av Piemonte. Det er bare få år siden likkledet ble overlatt i Kirkens eie.

Den fromme hertugens helse ble dårligere og dårligere og han bestemte seg for å flytte fra de harde vintrene i Alpene til et mildere klima i Vercelli i Piemonte. Men han ble svakere og svakere og kjente at døden nærmet seg. I stedet for å søke trøst trøstet han selv sin hustru og sine barn, som han gang på gang manet til å holde fast ved sin tro, å bevare freden og å ikke glemme de fattige.

Han døde på andre påskedag den 30. mars 1472 i Vercelli, bare 37 år gammel, og ble etter eget ønske gravlagt i kirken Sant'Eusebio der. Han ble æret som hellig kort tid etter sin død. Han ble saligkåret den 3. mars 1677 ved at hans kult ble stadfestet av den salige pave Innocent XI (1676-89). Hans minnedag er dødsdagen 30. mars.

Amadeus ble stamfar til det kongelige hus av Savoia, som valgte ham til sin skytshelgen. Han æres spesielt i Piemontes hovedstad Torino, og der regnes han som et forbilde som en kristen hersker. Han avbildes som en hertug som deler ut almisser, ofte med et banner hvor det står Diligite pauperis («elsker de fattige»).