Den hellige Aldric (Audry, Audri; lat: Aldericus) ble født i 790 i regionen Gâtinais i Frankrike. Han ble i ung alder benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i Ferrières i Gâtinais, hvor han studerte naturvitenskap og skaffet seg stor lærdom i de liberale kunster. Men han viste en enda større nidkjærhet for Guds ære. Han var tilknyttet geistligheten i Sens og ble utnevnt til kanselliet hos den salige keiser Karl den Store (768-814; keiser fra 800). Der ble han notar og senere kansler for kong Pipin I av Aquitania.
Samtidig forlot han ikke lydigheten til klosteret i Ferrières, hvor han også ble abbed. Under hans ledelse blomstret klosteret. Senere ble han utnevnt til kansellist (magister et cancellarius) for erkebispedømmet Sens, og i 828 ble han valgt av presteskapet til erkebiskop. Han sluttet da som kansler og abbed. Som erkebiskop fremmet han nidkjært presteutdannelsen. Han arbeidet også for å gjenskape det regelbundne livet i Saint-Denis, siden Sens hadde biskoppelig jurisdiksjon over området og bispedømmet Paris.
På slutten av sitt liv gikk han av fra bispeembetet og trakk seg tilbake til Ferrières. Der døde han i 841. Hans minnedag er 10. oktober, men 7. juni nevnes også.