De hellige Asturias-martyrene (d. 1934)

Av de 2.365 ordensmennene som ga sitt liv for troen under Den spanske borgerkrigen, var 165 medlemmer av kongregasjonen Brødre av Kristne skoler (Institutum Fratrum Scolarum Christianorum – FSC). De er i USA kjent som Kristne brødre og i resten av verden som De la Salle-brødrene. Instituttet ble grunnlagt i 1680 av den hellige Johannes Baptist de la Salle. Formålet var gratis undervisning av gutter, særlig fra fattige familier, og det var den mest moderne skoleordenen i Kirken. Selv om De la Salle selv var prest, var han nøye med å påse at brødrene ikke ble presteviet, de avla fornybare løfter og ble opplært til lærere for forskjellige oppgaver og typer av elever.

Begynnelsen på 1930-tallet var en svært vanskelig tid i spansk historie, både sosialt og politisk. I 1931 var monarkiet avskaffet og Den andre spanske republikk innført. Den republikanske (venstreorienterte) regjeringen startet en kampanje mot det katolske skolevesenet, og forfølgelsen av prester og ordensfolk begynte. Borgerkrigen i Spania brøt ut den 18. juli 1936 med Francos militærkupp. For bakgrunn, se Martyrer fra Den spanske borgerkrigen.

Turón i provinsen Asturias i Nordvest-Spania var en kullgruveby rundt to mil fra provinshovedstaden Oviedo. Skolen Nuestra Señora de Covadonga var opprettet av eierne av kullgruveselskapet i 1919 for sønner av gruvearbeiderne i byen, og de betrodde skolen til De la Salle-brødrene. I henhold til ordensgrunnleggerens tradisjon var undervisningen gratis. Turón var et senter for det antiklerikale hatet i årene før utbruddet av Den spanske borgerkrigen, og skolen var en torn i øyet på de radikale som styrte byen, på grunn av den religiøse innflytelse den øvet på de unge. De la Salle-brødrene drev i alt 14 skoler i regionen Asturias. De var kjent for å ignorere forbudet mot religionsundervisning, og de fulgte åpent sine studenter til søndagsmessen. Deres innflytelse i byen var bemerkelsesverdig, og snart sendte flertallet av familiene barna sine til denne skolen.

I 1933 ble broder Kyrill Bertrand betrodd ledelsen av skolen «Vår Frue av Covadonga» i Turón, etter at regjeringen hadde bestemt at de katolske skolene skulle sekulariseres. Den nye direktørens ankomst satte nytt mot i brødrene i kommuniteten, som var temmelig engstelige for hva som kunne komme til å skje. Alle hadde nylig ankommet, i sivile klær og under sine sivile navn for ikke å fremprovosere unødvendige episoder. I denne situasjonen gjennomgikk broder Kyrill Bertrand sommeren 1934 en 30-dagers retrett med åndelige øvelser i Valladolid sammen med andre skoleledere i ordenen, for å væpne seg med mot og kraft foran de truende sammenstøtene med troens motstandere. Noen uker senere gikk han sammen med syv medbrødre og lidelsesfeller modig martyriet i møte.

I Asturias hadde det en tid vært politisk og sosial uro etter innføringen av republikken. Ved parlamentsvalget i 1933 seiret høyresiden, noe som førte til omfattende uro og trusler om generalstreik. Gruve- og industriområdene i Asturias var blitt svært politisert og var de som mest sannsynlig ville motstå alle forsøk på å forandre republikkens politiske farge.

Høsten 1934 så den konservative regjeringen ut til å ville gjøre nettopp det. I oktober ble grupperingen CEDA (Confederación Española de Derechas Autónomas) tatt inn i regjeringen i et av mange forsøk på å stabilisere den politiske situasjonen og danne en effektiv regjering. CEDA var en generelt høyreorientert konføderasjon av partier, selv om den hadde sin egen «venstrefløy» som bygde på Kirkens sosiallære. Men dette fremprovoserte væpnede opprør fra sosialistene, som så på CEDA som «klerikale fascister» og var overbevist om at deres katolske konservative innflytelse i regjeringen kunne føre til fascisme. Revolten holdt ut lengst i Asturias.

Sent på kvelden torsdag den 4. oktober 1934 brøt revolusjonen ut i Asturias. Dette var en «prøveballong» etter sovjetisk oppskrift. Oppstanden varte i 15 dager og ble først slått ned etter bruk av massiv militærmakt. Over tusen mennesker ble drept og mange tusen ble såret.

Den 4. oktober var pasjonistpresten Innocent Canoura Arnau (de la Inmaculada) kommet til skolen Vår Frue av Covadonga for å høre skriftemål hos elevene på skolen før dagen etter, som var den første fredagen i måneden. Også de brødrene som var samlet, benyttet denne anledningen til å skrifte. Skriftemålene ble så mange at p. Innocent overnattet i kommuniteten for å feire morgenmesse der. Klokken fem om morgenen den 5. oktober kom Juana Gonzales, svigerinnen til brødrenes kapellan Don Tomás, som p. Innocent pleide å hjelpe, til klosteret og fortalte at revolusjonen var brutt ut. Hun ba dem innstendig om å flykte, men etter noe nøling kom de til at det var urealistisk.

I stedet bestemte de seg for å fremskynde messen. Da de var kommet til offertoriet, hørte de rop utenfor og voldsomme slag på døren. P. Innocent skjønte faren og ba brødrene om å hjelpe ham med å konsumere de konsekrerte hostiene. Rett etter brøt rundt 30 revolusjonære seg inn i brødrenes hus under påskudd av at det var gjemt våpen der. De gjennomsøkte huset, og åtte brødre og p. Innocent ble arrestert og brakt til Casa del Pueblo (Folkets hus), som var omgjort til fengsel.

Der ble de fengslet sammen med andre ordensbrødre, lokale prester, blant dem Don Tomás Martínez og sogneprest José Fernandez, og noen ledende politiske skikkelser. Der var også gruveselskapets direktør, Don Rafael del Riego, som ble skutt to dager etter brødrene. I fengslet ble de utsatt for en fornedrende og smertefull behandling. Hele dagen satt de uten mat og drikke.

Imens satt revolusjonskomiteen i møte for å avgjøre deres skjebne. Det hersket uenighet i komiteen, men under press fra noen ekstremister dømte komiteen dem til døden uten rettssak, ikke en gang en skueprosess. Deres eneste forbrytelse var at de var ordensbrødre. Dommen ble avsagt i hemmelighet den 8. oktober, og den skulle fullbyrdes samme natt. Eksekusjonspelotongen måtte settes sammen av folk utenfra, for ingen i byen Turón ville delta i den. Byens sekularprester ble spart.

Brødrene hadde straks skjønt hvilken dom komiteen ville avsi, så de forberedte seg til martyriet gjennom bønn og skriftemål og tilgivelse av sine mordere. Deres eksempel oppmuntret de andre fangene, som også mottok botens sakrament. Klokken 1 på morgenen den 9. oktober 1934 ble 11 fanger vekket, fratatt verdisaker og tvunget til å gå ut i den kalde natten. Det var de åtte skolebrødrene, deres kapellan samt to offiserer fra regjeringshæren. De fikk høre at de skulle til fronten for å grave skyttergraver for soldatene.

I stedet ble de ført til kirkegården i Turón, som lå 8-10 minutters gange unna, hvor det var gravd en rundt ni meter lang grøft. De 11 ble stilt opp ved kanten av grøften og skutt av en eksekusjonspelotong. Deretter fikk de hvert sitt nådeskudd med en pistol. Fra første stund betraktet folket i området dem som martyrer. I denne «Oktoberrevolusjonen» i Asturias mistet til sammen 33 prester, ordensfolk og seminarister livet. I tillegg til de åtte De la Salle-brødrene og deres pasjonist-kapellan var det ti sekularprester, enda to pasjonister, tre vincentianere, to jesuitter, en karmelitt og seks seminarister som ble henrettet. 17 kirker ble ødelagt.

Etter at revolusjonen i Asturias var slått ned den 19. oktober 1934, ble martyrenes jordiske rester gravd opp den 21. oktober og identifisert på grunnlag av vaskerimerkene i undertøyet. De ble lagt i hver sin kiste og gravlagt på en annen del av kirkegården. Martyrenes relikvier ble flyttet den 25. februar 1935; de åtte De la Salle-brødrene til Bujedo og Innocent Canoura til pasjonistenes kirke i Mieres.

De åtte skolebrødrene og deres skriftefar Innocent Canoura Arnau kalles Asturias-martyrene eller Turón-martyrene. Den 7. september 1989 undertegnet paven dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente deres martyrium in odium fidei («av hat mot troen»). De fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige», og de ble saligkåret den 29. april 1990 av pave Johannes Paul II i Roma sammen med to andre spanske martyrer: den salige De la Salle-broderen Jakob Hilarius Barbal Cosan og den salige ordenssøsteren Maria Mercedes Prat y Prat fra kongregasjonen St. Teresa av Jesus' selskap.

For å bli helligkåret trengs det et mirakel på de saliges forbønn. Det nødvendige miraklet skjedde allerede den dagen de ti spanske martyrene ble saligkåret i 1990. En ung jente fra Managua i Nicaragua, den 25-årige Rafaela Bravo Jirón, kjempet for sitt liv – hun led av livmorkreft. Legene på sykehuset Berta Calderón hadde gitt henne opp og ga henne maksimalt to uker å leve. Hennes mann, som hadde gått på De la Salle-skolen i Leon, fikk det råd av brødrene der å be innstendig til de nye salige. Fra den 11. til den 29. april 1990, den dagen saligkåringen fant sted, ba han daglig to novener og ba om martyrenes forbønn.

Om kvelden den 29. april fikk Rafaela voldsomme smerter og trodde at hennes siste time var kommet. Men i stedet utsondret kroppen en merkelig masse, og dagen etter var hun helt frisk. Leger, vitenskapsmenn, teologer og kirkerettseksperter som har studert saken, har erklært at helbredelsen er mirakuløs og vitenskapelig uforklarlig og at den skjedde etter forbønn fra Turón-martyrene. Rafaela har aldri siden hatt noen symptomer eller plager av noe slag.

De åtte skolebrødrene fra Turón ble helligkåret sammen med Innocent Canoura Arnau og Jakob Hilarius Barbal Cosan den 21. november 1999, på Kristi Kongefest, av pave Johannes Paul II i Peterskirken i Roma. Asturias-martyrenes minnedag er 9. oktober.

De åtte hellige skolebrødrene fra Turón er (klikk på deres navn for å komme til den enkeltes biografi):

1. Den hellige Marcian Josef López y López (sp: Marciano José), født som Filomenus (sp: Filomeno; lat: Philomeno), legbror FSC, 33 år.
2. Den hellige Viktorian Pius Bernabé Cano (sp: Victoriano Pío), født som Claudius (sp: Claudio), legbror FSC, 29 år.
3. Den hellige Julian Alfred Fernández Zapico (sp: Julián Alfredo), født som Wilfrid (sp: Vilfrido; lat: Wilfredus), legbror FSC, 31 år.
4. Den hellige Benjamin Julian Alonso Andrés (sp: Benjamín Julián), født som Vincent (sp: Vicente), legbror FSC, 26 år.
5. Den hellige August Andreas Martínez Fernández (sp: Augusto Andrés), født som Romanus (sp: Román), legbror FSC, 24 år.
6. Den hellige Hector Antonius Valdivielso Sáez (sp: Héctor Antonio), ordensnavn Benedikt av Jesus (sp: Benito de Jesús), legbror FSC, 24 år.
7. Den hellige Anicetus Adolf Seco Gutiérrez (sp: Aniceto Adolfo), født som Emmanuel (sp: Manuel), legbror FSC, 22 år.