De hellige Baglan og Baglan av Wales (400-t)

Den hellige Baglan (1) er Baglan ap Ithel Hael, som skal ha vært en bretonsk prins, sønn av Ithel Hael, fyrste av Llydaw eller Armorica, og han ble derfor kalt Baglan Llydaw. Men denne avstammingen bygger på tvilsomme beviser. Han var bror av de hellige Tanwg, Twrog, Tegai, Trillo, Fflewin, Gredifael og Llechid, og alle eller nesten alle av dem fulgte den hellige Cadfan til Bardsey Island (Ynys Enlli) utenfor halvøya Llŷn (eng: Lleyn) i Carnarvonshire i det nordlige Wales. Historikeren Rice Rees (1804-39) plasserer i sin Welsh Saints Baglan i første halvdel av 500-tallet.

Baglan skal ha studert på den hellige Illtuds monastiske skole i Llantwit Major, og senere reiste han til Neath-dalen som misjonær. Han grunnla kirken i Baglan i Glamorganshire i det sørlige Wales og levde i en celle som var tilknyttet den. Denne kirken har også feilaktig blitt tilskrevet den andre Baglan, Baglan ap Dingad. Nær denne kirken er det en kilde «berømt for å kurere svakelige barn, men det skjer ifølge folkemeningen bare på de tre første torsdager i mai».

Den walisiske oldtidsforskeren Edward Lhuyd (1660-1709) har i sin Reliquicæ en notis om kirken i Baglan: «Den har sitt navn fra St Baglan, som tradisjonen sier var en disippel av St Illtud i Llanilltud Fawr (Llantwit Major), og en gang bar ild i skjørte på sin drakt fra St Cattwg uten at den fikk noen brannskade. Illtud så dette og regnet det for et mirakel, så han ga ham en stav med hode av messing, som lenge ble bevart som en hellig relikvie og hadde en mirakuløs effekt på de syke. Illtud sa at staven skulle lede ham til et sted hvor han skulle finne et tre som bar tre sorter frukt, og der skulle han bygge en kirke for seg selv.

Kort tid etter kom han til stedet hvor kirken nå ligger, og der fant han et tre med et kull griser ved roten, en bikube i stammen og et kråkerede i toppen. Men han likte ikke beliggenheten, for den lå i en helning, så han aktet å bygge sin kirke et stykke unna på et sted hvor det var flatt, men det som ble bygd opp på dagen, falt ned om natten, og han ble til slutt tvunget til å bygge kirken i den helningen hvor den nå er». Den nåværende kirken ligger på et flatt område litt nedenfor stedet hvor den gamle ligger. Staven overlevde åpenbart til 1600-tallet. Den første kirken St Baglan’s brant ned i 1954 og er nå en trist ruin.

Det finnes en liten bekk i sognet som kalles Nant Baglan. Et sted som kalles Carn Baglan et sted i nærheten av Tenby, nevnes i The Book of Llandaff (Llan Dâv) fra 1100-tallet. I det keltiske litaniet fra 900-tallet som nå er i biblioteket for domprosten og kapittelet i Salisbury, opptrer navnet Bachla, som blir påkalt. Han opptrer også i det keltiske litaniet fra den samme perioden som ble utgitt av Mabillon fra et manuskript i Reims. M. J. Loth antar at Baglan var en disippel av St Winwaloe i Landévennec, og at han æres som Balag i Penflour nær Chateaulin.

Det finnes et Ploubalay i Côtes-du-Nord nær Matignon, men om denne Balay er ingenting kjent. Men i kartulariet i Landévennec er ikke Bachla den navneformen som gis til Winwaloes disippel, men Biabil. Han levde et eremittisk liv, og så mange mirakler attesterte hans fortjenester at han ble betraktet som en helgen. Bachla kan ikke identifiseres med Biabil, han er mer trolig den Baglan ap Ithel Hael, som kom fra Armorica og kan ha returnert dit.

Denne Baglan er en av de bretonske misjonærene til Britannia, som har en felles minnedag den 1. januar, så derfor bruker vi denne datoen på begge Baglan.

Den hellige Baglan (2) er Baglan ap Dingad, sønn av Dingad ap Nudd Hael med Tenoi, datter av Lleuddun Luyddog av Dinas Eiddyn, det vil si Edinburgh. Han var en bror av de hellige Lleuddad, Eleri, Tegwy og Tyfriog. De var alle «helgener» (det vil si munker) på et tidspunkt i Llancarfan, og deretter dro de sammen med den hellige Dyfrig av Wales (ca 465-550) til Bardsey Island (Ynys Enlli) utenfor halvøya Llŷn (eng: Lleyn) i Carnarvonshire i det nordlige Wales. Historikeren Rice Rees (1804-39) plasserer i sin Welsh Saints Baglan i andre halvdel av 500-tallet.

Baglan grunnla tidlig på 600-tallet kirken i Llanfaglan nær Caernarfon. Han forbindes i genealogiene med Coed Alun. Llanfaglan ligger i Maenor Alun ved Menai-stredet. Den ligger pittoresk plassert, omgitt av trær, midt på en stor eng vasket av Menai-stredet, og det ser ikke ut til at det noen gang har vært en offentlig vei til den. Kirken har feilaktig vært antatt av noen ut fra sitt navn å være vigslet til Magdalena. Den er nå forlatt og erstattet av en ny kirke som ligger lettere tilgjengelig.

Baglan Church i Glamorganshire sies noen ganger å være grunnlagt av ham, men det er trolig feilaktig. Baglan nevnes i biografien om hans bror Llawddog eller Lleuddad (Llanstephan MS. 34), som han knyttet seg til og tjente Gud sammen med. Ut fra dette antar vi at han var Dingads eldste sønn.