Den hellige Balsamia (fr: Balsamie) levde på 500-tallet i Frankrike. Hun ble født av ærlige foreldre og skal ha vært av romersk opprinnelse.1 Hennes ry i Kirken i Reims var som «duftende balsam». Ifølge en veletablert tradisjon2 sto hun nær moren til den hellige Remigius av Reims (fr: Remi), den hellige Celina, og var amme for den senere biskopen. Hun var også mor til den hellige Celsin, en høyt elsket disippel av Remigius som utmerket seg gjennom mange mirakler.
Balsamia døde en 16. november.3 En kirke i Reims er vigslet til henne. Hennes minnedag er nå 14. november ifølge det nye propriet i bispedømmet Reims, men i gamle breviarier og martyrologier minnes hun på dødsdagen 16. november. Amme heter på fransk nourrice, noe som har gjort at noen kilder kaller henne «den hellige Nourrice».