Den salige Berengar (Bernger, Berngar; lat: Berengarius) ble født på 1000-tallet i Tyskland. Han ble benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i klosteret i Münsterschwarzach ved Würzburg.
Grev Ekkebert I. av Formbach og hans hustru Mathilde grunnla sammen med grev Ulrich av Windberg-Ratelberg benediktinerklosteret i Formbach (Vornbach, Vormbach) ved Neuhaus am Inn sør for Passau i Niederbayern i Sør-Tyskland som filial av klosteret i Göttweig i Østerrike og utstyrte det med tallrike eiendommer. Grunnlaget for klosteret var en munkecelle ved valfartskirken Maria am Sand som var grunnlagt rundt 1040 av grevedatteren Himiltrud etter å ha blitt helbredet for en øyelidelse.
Den 17. desember 1094 ble Berengar viet av biskop Ulrich av Passau til den første abbeden i dette klosteret. Han ble kjent for sin store reformiver, strenge livsførsel og store kjærlighet til de fattige.
Berengar døde den 29. oktober 1108 (1113?) i sitt kloster. Han ble etterfulgt som abbed av den salige Wirnto. Hans minnedag er dødsdagen 29. oktober. Klosteret ble opphevet i 1803, og i 1806 ble klosterkirken gjort om til sognekirke.