Den hellige Bosa (Boso) ble født på 600-tallet i Northumbria i Nord-England. Han fikk sin utdannelse i Whitby under den hellige abbedissen Hilda, og senere ble selv benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i dette dobbeltklosteret for både munker og nonner. Han ble en berømt lærd. Etter at den hellige Wilfrid av York hadde blitt utvist fra Northumbria etter sine krangler med kong Egfrid (Ecgfrith) og hans bispedømme var blitt delt over hodet på ham av den hellige erkebiskop Theodor av Canterbury, ble Bosa i 678 vigslet av Theodor til biskop av Deira med sete i York. Deira var den sørlige halvdelen av Northumbria, stort sett tilsvarende det moderne Yorkshire.
Bosa regjerte sitt bispedømme til sin død bortsett fra årene hvor Wilfrid var rehabilitert (686-91). Han overtok bispedømmet igjen i 691 da Wilfrid ble utvist på nytt, denne gang av kong Aldfrid (Aldfrith) (685-704). Beda den Ærverdige roser Bosas «sjeldne dyder og fromhet». En av hans disipler var den hellige Acca, senere tilhenger av og etterfølger til Wilfrid i Hexham. Bosa døde den 9. mars 705 i York. Hans minnedag er dødsdagen 9. mars.
John Leland, som reiste rundt i England på 1540-tallet, kopierte en liste over engelske helgengraver «fra en liten bok over steder hvor helgener hviler i England» (E libello de locis, quibus S. in Angl[ia] requiescunt). Der står det: Apud Eboracum S. Gulielmus martyr [confessor tilføyd mellom linjene] eiusdem urbis archiepiscopus, S. Egbertus et S. Boso archipraesules, & S. Euerilda abbatissa, quam pagani c[um] omni conuentu suo interfecerunt («I York, St. Vilhelm, martyr, bekjenner, erkebiskop av samme by, St. Egbert og St. Bosa, store prelater, og St. Everild, abbedisse, som ble drept av hedninger med hele sitt kloster») (Nicholas Grant, 'John Leland's List of «Places where Saints Rest in England»', Analecta Bollandiana, 122:2 (2004), s 384).
Lelands liste er den eneste som nevner hvor Bosa ble gravlagt.