Den hellige Catald av Taranto (d. ~685)

Den hellige Catald (Cathal; it: Cataldo, Cattaldo; fr: Cartaud, Catas; lat: Cataldus, Cathaldus) ble født på begynnelsen av 600-tallet, og det skal ha skjedd på et sted kalt Rathan i Munster i Irland, ikke langt fra Lismore. Han fikk sin utdannelse i klosteret i Lismore i Waterford, som var grunnlagt av den hellige Carthagus den Yngre. Senere ble han selv lærer der, og snart ledet han klosterskolen etter at grunnleggeren døde.

Catald skal ha blitt biskop i sitt hjemlige Rathan før han dro på valfart til Det hellige Land. Andre kilder sier at han som misjonær omvendte en provins ved navn Rathan, som skal være Ragusa i Dalmatia. På hjemveien fra Jerusalem led han skipbrudd nær Taranto (Tarentum) i regionen Apulia (nå Puglia) i Sør-Italia. Mens han oppholdt seg der, valgte folket ham til byens biskop. Han skal ha hatt embetet i femten år før han døde i Taranto rundt 685. Da han døde, skal alle klokkene ha begynt å ringe av seg selv. Dessverre er detaljert informasjon om hans liv nesten ikke-eksisterende. Ifølge tradisjonen gjenomvendte han befolkningen, som hadde vendt tilbake til hedendommen etter å ha blitt kristnet av selveste apostelfyrsten Peter. Han ble gravlagt i katedralen i Taranto og glemt.

I 1071 ble hans relikvier oppdaget i Taranto da katedralen ble gjenoppbygd etter at sarasenerne hadde ødelagt den i 927 (sarasenere var middelalderens betegnelse på muslimer; det kommer antakelig av et arabisk ord som betyr «de fra øst»). Sammen med ham i kisten var gravlagt et kors i irsk stil, som man mener kom fra en bispestav. Det hadde en inskripsjon med hans navn og trolig stammer det fra 600-tallet. Inskripsjonen var Cathaldus Rachau, men alle forsøk på å identifisere dette siste stedsnavnet har så langt vært mislykkede.

Etter at relikviene var oppdaget, ble det høytidelig overført til den nye katedralen den 10. mai 1071. Fire bemerkelsesverdige helbredelser skjedde under denne translasjonen. Fra slutten av 1000-tallet spredte hans kult seg fra Taranto til resten av Italia, Sicilia og Malta. En rekke mirakler skjedde i Taranto, inkludert helbredelser fra pesten. Han ble også vidt omkring anropt mot naturkatastrofer som tørke og storm. Han påkalles mot pest fordi landsbyen Roccoromana har vært fri for denne og andre epidemier siden 1400-tallet – en immunitet som tilskrives hans beskyttelse – og fordi han også gikk i forbønn for å redde en annen landsby, Corato, fra sykdommen i 1483.

Kulten blomstret under normannisk og benediktinsk innflytelse. Uten tvil er Catald et eksempel på de ellers ukjente mange irske munkene som valgte eksil av kjærlighet til Kristus tidlig i middelalderen. Han kan ha vært biskop i Irland eller i et irsk senter på kontinentet. De irske annalene forteller ikke noe om ham, siden han forlot hjemlandet så tidlig, men til gjengjeld gir brødrene Morini fra hans adopterte hjemland oss mange detaljer. Men bollandistene anmerker at det er lite man med sikkerhet vet om ham.

Hans minnedag i Martyrologium Romanum er 10. mai og han feires over hele Irland sammen med den hellige Conleth av Kildare. Hans attributt er en bispestav, og han avbildes som en tidlig kristen biskop med mitra og pallium på mosaikker fra 1100-tallet i Palermo og Cefalu på Sicilia. Et maleri av Catald fra 700-tallet er bevart på en søyle til venstre i koret i Fødselskirken i Betlehem og i 1100-talls mosaikker i Palermo. I Taranto er domkirken viet til ham, og han er bispedømmets hovedskytshelgen. Han påkalles mot pest, tørke og stormer.

Det finnes en by ved navn San Cataldo på Sicilia og en annen på sørøstkysten av Italia. Den lille byen Supino i det sørlige Lazio er et av sentrene for hans kult. Ifølge Migne blir han også æret i Sens i Frankrike, hvor en kirke bærer hans navn.

Et epitaf under et bilde av Catald i Roma har denne teksten:

«Me tulit Hiberne, Solyme traxere, Tarentum Nunc tenet: hunc ritus, dogmata, iura dedi.»

Dette har løselig blitt oversatt slik:

«Hibernia [Irland] fødte meg, derfra ble jeg viftet bort, jeg søkte det hellige Solymas [Hierosolyma = Jerusalem] strender. Til deg Tarentum [Taranto] ga jeg hellige riter og guddommelige forskrifter, og du ga meg en grav».