Den hellige Cenwyn nevnes i et dokument i Iolo-manuskriptene som en «helgen» (munk) i Bangor Badarn i Llanbadarn Fawr med hans kirke i Ceredigion, mens på en annen side i det samme verket står hans navn på en liste over helgener i Morganwg og Gwent. Hans slektstavle oppgis ikke. Han antas å være skytshelgen for Cilcennin i Cardiganshire, men den kirken anses vanligvis å være viet til Den Hellige Treenighet. Meyrick, i sin historie om Cardiganshire (1808), sier på en side Den Hellige Treenighet og på en annen den hellige Cenwyn. I dedikasjonen til Cenwyn antas det at sognets navn er satt sammen av Cil og Cenwyn, som betyr Cenwyns retrettsted eller snarere celle, og at det ikke har den mer åpenbare betydningen «purre-krok». Cil i walisiske stedsnavn synes å være rent beskrivende og betyr krok eller retrett, mens det ordet som korresponderer til det irske og gæliske cill, er cell, en celle, lånt fra latin: cella.
Kilder: Baring-Gould (3) - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 2. november 2011