De hellige Chuniald og Gislar av Salzburg (700-t)

De hellige Chuniald (Kuniald, Kunold, Conald, Chunialdus) og Gislar (Giselher, Gisilarius) ble født en gang på 600-tallet. De var trolig av irsk eller skotsk, eller ifølge bollandistene av frankisk opprinnelse. De var prester og misjonærer, men tilhørte ikke noen orden, og Chuniald var ikke gift, som noen kilder hevder. De kom i 717 til Bayern i Sør-Tyskland som ledsagere til den hellige biskop Rupert av Salzburg (Hrodbert, Robert, Rupprecht, Rupertus, Rudbertus), som noen hevder var irsk og at hans gæliske navn var Robertach,

Chuniald og Gislar støttet Rupert ved kristningen av området rundt Salzburg (Juvavia) og Oberösterreich. Sammen med dem og sin hellige etterfølger Virgilius grunnla Rupert kirken St. Peter i Salzburg og et kloster med tilhørende skole etter mønster av de irske klostrene. Ifølge legenden skal Chuniald og Gislar ha kommet til Wien og der misjonert blant avarene, men det finnes det ingen sikre historiske bevis på. De døde i første halvdel av 700-tallet.

Den 24. september 774 ble Ruperts, Chunialds og Gislars relikvier overført til den nylig påbegynte domkirken i Salzburg av Ruperts etterfølger som biskop, Virgilius, og dette tilsvarer en helligkåring. I 1315 skjedde en andre translasjon ved biskop Weichard, og det kan ha vært den som skjedde en 24. september. Den nåværende domkirken i Salzburg ble bygd mellom 1614 og 1628, etter at den gamle ble ødelagt i en brann i 1601. Etter brannen skjedde en ny translasjon, først til den hellige Magdalenas Sacellum og deretter til fransiskanernes kirke. Begge disse stedene nevnes bare Gislars relikvier.

Chunialds og Gislars minnedag er translasjonsdagen 24. september, mens de i Salzburg feires den 28. september da 24. september er forbeholdt Rupert. De fremstilles som diakoner med bøker, Chuniald med evangeliebok og Gislar med messebok.