Den hellige Coel Hên («den gamle») eller Coel Godebog (lat: Caelius Votepacus) ble født rundt 350 i det nordre Britannia. Han inkluderes blant de walisiske helgenene bare i Iolo-manuskriptene, men mer spesielt som stamfar for helgener. Der sies han å ha «grunnlagt en kirke i Llandaff» og å ha vært far til de hellige døtrene Elen og Gwawl og den hellige sønnen Ceneu. Han nevnes som konge av øya Britannia og sønn av Tegfan, hvis genealogi (slektstavle) spores tilbake til Aedd Mawr, den mytiske «første enemonark på øya Britannia».
Hans korrekte stamtavle finnes imidlertid i de gammelwalisiske genealogiene, hvor han gjøres til sønn av Guotepauc, sønn av Tecmant – Godebog var hans fars navn, og ikke hans tilnavn, som var Hên. Ifølge disse genealogiene var han far til Garbaniaun (Gorbanian) og Ceneu. Fra hans slekt, spesielt gjennom Ceneu, nedstammet de fleste av «Mennene fra nord».
Skene sier at «Ayrshire, delt i de tre distriktene Cunningham, Kyle og Carrick synes å ha vært hovedsetet for familiene i Coels slekt, og distriktet Coel (nå Kyle) sies tradisjonelt å ha fått sitt navn fra ham. Det er all grunn til å tro at Boece, når han fylte opp regionene til sine fantasikonger med fingerte hendelser, brukte lokale tradisjoner hvor han kunne finne dem, og han forteller oss: Kyl dein proxima est vel Coil potius nominata, a Coilo Britannorum rege ibi in pugna caeso. En rund gravhaug i Coilsfield, i sognet Tarliolton, pekes ut av den lokale tradisjonen som hans grav.
Geoffrey av Monmouth, som kaller ham jarl av Gloucester, sier at han hadde bare ett barn, Elen Luyddog, eller den hellige Helena, hustru til keiser Konstantius Chlorus (305-06) og mor til den salige keiser Konstantin den store (306-37; enekeiser fra 324). Den gamle walisiske sagaen «Maxen Wledigs drøm» gjør imidlertid Elen Luyddog til datter av Eudaf, sønn av Caradog, og hustru til Maxen. Vi kjenner ingen minnedag for Coel Hên.
Kilder: Baring-Gould (3) - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 6. november 2011