Den hellige Cynfor (Cynfwr) levde på 500-tallet i Wales. Minst to hellige med dette navnet er kjent for oss gjennom The Book of Llandaff (Llan Dâv) fra 1100-tallet, hvor navnet opptrer under de ulike formene Cinuur, Conuur, Cynmur, Cinmur, Congur og Cyngur. Den tidligste av dem, som Congur og Cynmur, opptrer i biografiene til de hellige Dyfrig (Dubricius) og Teilo som en disippel av begge de hellige etter hverandre.
Den andre leser vi om i biografien om den hellige Clydog, som en eremitt i Merthyr Clydog, nå Clodock, i Herefordshire: «To brødre, Lybiau (Llibio) og Guruann (Gwrfan), og deres søsters sønn, Cinuur, kom fra regionen Penychen (i det sentrale Glamorgan). De hadde forlatt sitt land på grunn av en krangel og valgte å leve et eremittisk og ensomt liv» i Clodock, hvor de ble «de første innbyggerne og dyrkerne etter Clydogs martyrium». Der «bygde de med råd og hjelp fra biskopen av Llandaff en forbedret kirke», og de mottok en donasjon av land på begge sider av Monnow fra Pennbargaut, konge av Morganwg.
Den førstnevnte helgenen hadde en grunnleggelse i Bishopston (St. Teilo) i Gower, tidligere kjent på walisisk som Llandeilo Ferwallt og Llanferwallt, fra Mergualdus, dens princeps eller abbed, i Oudoceus’ tid. Den kalles i The Book of Llan Ddv Lann Conuur, Ecclesia Cyngur Trosgardi og Cella Conguri (eller Conuur). Han grunnla den trolig under ledelse av sin mester, den hellige Teilo. Under biskop Lybiau (927-29) var det kjent som Monasterium Sancti Cinuuri.
Samme navn opptrer også i The Book of Llandaff under formene Conmor, Conrnur, Conuor og Cinuor, men minst tre forskjellige personer bar det navnet. En eldre form er Cvnomori på steinen nær Fowey i Cornwall.
Det er svært trolig at kirken i Llangynwr eller Llangunnor nær Carmarthen har navn etter en helgen av dette navn er, i alle fall kan det ikke ha vært etter Cynyr, som det har vært antatt. Vi har ham også i Capel Cynnor, navnet på et nå forsvunnet kapell i landsbyen Pendryn i sognet Pembrey i samme grevskap.
Det er mulig at Cynfwr kan ha vært en av dem of som flyttet sammen med Teilo til Armorica i 547 på grunn av Den gule pesten, og at han kan ha etterlatt seg spor der i St. Senoux i Ille-et-Vilaine. Navnet var i 1427 Cenneur, i 1513 Sennour. Kirken der har nå som skytshelgener de hellige Abdon og Sennen, hvis relikvier ble gitt til den i 1869. Den lokale tradisjonen hevder at han kom fra Britannia og flyktet il Armorica på grunn av en pest. Han avbildes i kirken som en eremitt overskrevs på en hjort. Vi kjenner ikke noen minnedag.
Kilder: Baring-Gould (4) - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 14. november 2011