Den hellige Dionysios (lat: Dionysius; ru: Dionisij; Дионисий) levde på 1400-tallet i Russland. Han ble eremitt i De fjerne hulene i Huleklosteret i Kiev, nå hovedstaden Kyjiv i Ukraina.
Huleklosteret ble grunnlagt i 1051 av den hellige Antonios Petsjerskij (983-1073). Klosteret ligger på en bratt skråning på vestbredden av elven Dnjepr sør for dagens bysentrum, og består av et forgrenet system av huler og underjordiske kirker. Klosteret består av to områder. Den eldste delen kalles nå «Nedre lavra» eller «De fjerne hulene». Da Antonios i 1057 trakk seg tilbake til en nærliggende hule hvor han gravde seg en ny celle, ble dette starten på «Øvre lavra» eller «De nære hulene» (ru: Blizjnie pesjtsjery), som også kalles St. Antonios-hulene. De fjerne hulene kalles også St. Theodosios-hulene etter klosterets andre hegumen, den hellige Theodosios Petsjerskij (ca 1008-74). I 1926 stengte sovjetregjeringen Huleklosteret, og først i 1992 vendte de ortodokse munkene tilbake.
Dionysios ble kalt Schepa og nevnes kort i Huleklosterets Paterikon (krønike). Under påskens matutin i år 1463 gikk han rundt og incenserte relikviene til de Gud-behagende som var gravlagt i Huleklosteret. Da munken ropte ut: «Hellige fedre og brødre, i dag er den store dag! Kristus er oppstanden!», lød de gravlagtes svar som torden: «Sannelig, han er oppstanden!» Fra den dagen levde Dionysios som rekluser, og etter mye arbeid falt han i søvn i Herren. Det miraklet som involverer Dionysios, nevnes i åttende ode i kanon for Huleklosterets helgener.
Hans minnedag er 3. oktober. I tillegg feires han den 28. august, som er synaxis (= fellesfest) for de hellige fra «De fjerne hulene» i Huleklosteret i Kiev. I tillegg feirer Den ortodokse kirke på andre søndag i fastetiden en «Synaxis for alle de monastiske fedre i Huleklosteret».