Den hellige Dominikus (sp: Domingo) ble født rundt 1000 (mellom 1000 og 1010) i en velstående bondefamilie i den lille landsbyen Cañas ved Logroño i Navarra (i dag Rioja) i Nord-Spania, rundt åtte kilometer vest for Nájera, den gamle residensbyen for kongene av Navarra og Castilla. Som barn arbeidet han som gjeter på foreldrenes gård ved foten av Pyreneenes, og der utviklet han sansen for ensomhet og stillhet.
Han ønsket å gå i kloster, og snart ble han akseptert som benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i det berømte dobbeltklosteret San Millán de Cogolla, som var grunnlagt av den hellige Emilian Cucullatus. Dominikus var en mønsterelev og et hengivent medlem av kommuniteten. Etter at han ble presteviet, tjente han som novisemester. Rundt 1030 overtok han etter befaling fra sin abbed det forfalne benediktinerklosteret Santa Maria i hjembyen Cañas for å reformere det, og på fire år klarte han å få det til å blomstre igjen. Blant de mange som trådte inn i klosteret, var hans far og hans bror. Deretter vendte han tilbake til San Millán de Cogolla, og like etter valgte hans medbrødre ham til prior.
Men på dette punktet i Dominikus’ fredelige, men likevel travle liv ble hans karriere avbrutt av grådigheten til kong García III av Navarra (1035-54), som hadde bygd klosteret. Nå hevdet han at noen av dets eiendommer i virkeligheten tilhørte ham. Kongen straffet Dominikus brutalt fordi han iherdig forsvarte klosterets rettigheter, så til slutt måtte han flykte sammen med to munker og søke beskyttelse hos kong Ferdinand I av Castilla og León (1035-65), som hadde hørt om Dominikus og skjønte hva han var verdt.
Kong Ferdinand var overlensherre for klosteret San Sebastian (i dag Santo Domingo) i Silos i en avsidesliggende del av bispedømmet Burgos. Det skal ha blitt grunnlagt i 593 av visigoterkongen Rekkared I (586-601), men det hadde en tid vært preget av åndelig sløvhet, og i 1041 ba kongen Dominikus om å ta over som abbed der. Da Dominikus ankom til Silos, fant han at klosterets økonomi var totalt ødelagt, bygningene falleferdige og antallet munker redusert til seks. Men inspirert av idealene fra det berømte klostret Cluny tok han og hans to ledsagere fra San Millán de Cogolla imot utfordringen. Silos heter på latin Exilio, så derfor kalles abbeden noen ganger for Dominicus Exiliensis.
De forfalne bygningene i San Sebastian-klosteret ble restaurert. Den tidligere gjetergutten elsket Kirkens store illustrerte manuskripter: liturgiske bøker, Salmenes bok, Skriften og bønnebøker. Han organiserte et scriptorium i Silos som snart produserte noen av de vakreste kristne bøker Spania noen sinne har sett, inkludert den praktfulle Apokalypsen som nå befinner seg i British Library.
Ryktet om Dominikus’ hellighet og kunnskaper spredte seg, og det strømmet til så mange munker at klosteret snart måtte utvides. Rike menn og kvinner begynte å utruste klosteret, og ved Dominikus’ død var klosteret San Sebastian i Silos et av de største i landet. Da hadde det førti munker og mange andre ressurser, inkludert en blomstrende gull- og sølvsmedforretning som muliggjorde omfattende hjelp til de fattige på stedet. Utallige mirakler ble tilskrevet ham, inkludert alle slags helbredelser, og det ble sagt at det ikke fantes den sykdom som var kjent for mennesker som ikke hadde blitt helbredet ved hans bønner. Han var også kjent for å redde kristne slaver fra maurerne. Han ble en av de mest berømte munkene på 1000-tallet. Klosteret lå på pilegrimsveien til Santiago de Compostela, og mange av pilegrimene kom innom Silos.
De siste årene av sitt liv, etter at klosterlivet var gjenopprettet, begynte Dominikus med arbeidet å bygge en ny og større klosterkirke. Klostergangen, et praktstykke av romansk arkitektur, står fortsatt som det beste monumentet over hans verk, og er i dag en av verdens vakreste og en av de største severdighetene i Spania.
Men selv skulle han ikke få oppleve kirkens innvielse. Han døde etter over tretti års virke i sitt kloster den 20. desember 1073 og ble gravlagt i klosteret. Han ble straks æret som hellig, og tre år etter hans død, den 5. januar 1080, ble hans legeme overført til klosterkirken, noe som tilsvarer lokal helligkåring. Kirker og klostre ble viet til ham fra 1085, og på 1200-tallet tok hans kloster navnet Monasterio de Santo Domingo de Silos. Dominikus ble en av de mest elskede av de spanske helgenene. Martyrologium Romanum refererer til den tro at 300 kristne som var tatt til fange av maurerne, ble satt fri da de kalte på Gud i Dominikus’ navn.
Flere mirakler ble tilskrevet Dominikus etter hans død, spesielt når det gjaldt graviditet. Inntil proklameringen av den spanske republikken i 1931 var det vanlig at abbeden i Silos brakte Dominikus’ abbedstav til kongeslottet hver gang spanske dronninger skulle føde, og den forble ved siden av sengen deres inntil de hadde født trygt. Den salige Johanna av Aza oppkalte sin yngste sønn etter Dominikus etter et syn ved hans grav noen måneder før barnet ble født. Sønnen ble den hellige Dominikus, grunnlegger av Dominikanerordenen og enda mer berømt enn abbeden han var oppkalt etter.
Dominikus’ minnedag i Martyrologium Romanum er 20. desember, med en translasjonsfest den 5. januar. Han fremstilles i kunsten som benediktinerabbed omgitt av Syv dyder. Noen ganger sitter han på en trone med mitra og bok med et slør bundet til hyrdestaven. Han kan også fremstilles med lenker som attributt, fordi han befridde mange kristne fra maurisk fangenskap.
Klosteret Santo Domingo de Silos ble sekularisert i 1835, men det ble gjenopprettet som kloster allerede i 1880 av benediktinerklosteret Solesmes ved Le Mans i Nord-Frankrike. I dag er munkene i klosteret kanskje mest kjent som bestselgende cd-artister med sine innspillinger av gregoriansk sang, men klosteret er også berømt for sitt betydelige bibliotek. Deres liturgi er influert av mozarabiske elementer.
Kilder: Attwater/Cumming, Farmer, Bentley, Butler, Butler (XII), Benedictines, Bunson, Engelhart, Schauber/Schindler, Gorys, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 1. februar2000