Den salige Emilie Bicchieri av Vercelli (~1238-1314)

Den salige Emilie Bicchieri (it: Emilia) ble født en 3. mai rundt 1238 i Vercelli i regionen Piemonte i Nord-Italia. Hun var den fjerde av syv barn av patrisieren og ghibellineren Pietro Bicchieri. Ghibellinerne var de som støttet keiseren mot guelferne, som var pavetro. Etter å ha mistet sin mor som svært ung, satte hun seg under den spesielle beskyttelse av Guds Mor. Hun ønsket å bli nonne og avviste farens planer om å gifte henne bort. I stedet overtalte hun ham i 1255 til å bygge et kloster for henne og noen ledsagere i utkanten av Vercelli.

I dette klosteret Santa Margherita avla hun som 19-åring løftene som dominikanerinne (Ordo Fratrum Praedicatorum – OP) og ble stilt under dominikanernes veiledning. Ifølge noen var dette det første huset for regelbundne dominikanertertiarer. De fulgte en regel som var mye mildere enn dominikanernes andreorden og tillot søstrene å vie seg til karitativt arbeid.

Emilie ble mot sin vilje valgt til klosterets første priorinne, tyve år gammel. Hun var taktfull og opplyst og var en stor suksess som priorinne. Hun ba aldri noen om å gjøre noe som hun ikke ville ha gjort selv. Hun var kjent for sin hyppige kommunisering, noe som var uvanlig den gangen, og for sine ekstaser og visjoner. Hun skal også ha hatt undergjørende evner.

Hun døde på sin fødselsdag den 3. mai 1314 i Vercelli. Hun ble saligkåret ved at hennes kult ble stadfestet den 19. juli 1769 av pave Klemens XIV (1769-74). Hennes minnedag er 19. august, men 4. mai nevnes også. I 1811 ble hennes relikvier overført til katedralen i Vercelli.