De hellige Emilas og Jeremias (sp: Emilio y Jeremías) var brødre eller venner og levde på 800-tallet i Córdoba i Sør-Spania, som på den tiden var maurernes hovedstad. Maurerne var afrikanske muslimer som hadde erobret Spania på 700-tallet. Midt på 800-tallet drev de kristenforfølgelser under emir Abderrahman (Abd al-Rahman) II (822-52).
Emilas og Jeremias og hadde fått sin utdannelse ved skolen som var tilknyttet kirken St. Kyprian. Emilas var diakon mens Jeremias var legmann, og begge kunne arabisk. Da de ble brakt for kadien (en muslimsk dommer), snakket Emilas lenge mot profeten, noe som bare provoserte frem et enda større sinne mot dem. De to ble fengslet og halshogd den 15. september 852, og deres lik ble fremvist på den andre siden av elven.
Deres minnedag er dødsdagen 15. september. Beretningen om deres martyrium ble skrevet av den hellige presten Eulogius av Córdoba, som førte en protokoll over dem som led martyrdøden mellom 822 og 859 og beskrev deres lidelse og død i forfølgelsene. Dette var verket Memorialis Sanctorum, «De helliges minne». For bakgrunn samt oversikt over alle martyrene mellom 822 og 859, se Martyrene av Córdoba.
Mens Emilas og Jeremias satt i fengselet, fikk de selskap av to andre: den hellige gamle munken Rogellus (Rogelio) og hans unge disippel, den hellige Servus-Dei, som kom østfra, men hadde slått seg ned i Córdoba. De ble henrettet dagen etter.
Kilder: Butler (III), Benedictines, Bunson, KIR, CSO, santiebeati.it - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden -
Opprettet: 19. april 2004