Den salige Emil Szramek ble født i 1887 og var sekularprest i erkebispedømmet Katowice i Polen. Han var kansellist i erkebispedømmet og en mann av stor tro og kultur, historiker og ivrig patriot, en fremragende kjenner av Schlesien og dets innbyggeres sjel. Han etterlot seg en svært rik litterær arv med en stor spennvidde – historisk problematikk, sosial, etnografisk, teologisk og litterær. I sjelesorgen i Schlesien var han en ubestridt leder, en troens veileder.
Han ble arrestert den 13. januar 1942. I konsentrasjonsleirene Gusen ved Mauthausen sør for Linz i Østerrike og Dachau i Bayern i Tyskland, som hadde en spesiell avdeling for fengslede katolske geistlige, var han den som stadig ble utsatt for utraffinerte ydmykelser og sjikaner. I nærvær av forfølgerne oppførte han seg med verdighet og ro. Hans medfanger sa at han hadde en sterk karakter og sjelsstyrke som førte SS-mennene til raseri. I likhet med i det sivile var han også i fangenskap en sjelsstøtte for andre og en usedvanlig lærer som forklarte hvordan man skulle følge Mesteren i Hans lidelser og død.
Han døde i stor lidelse og ydmykelse. Den 13. januar 1942 ble han tatt med av leirens sykepleier til badeanstalten, og der ble han en stund overhelt med iskaldt vann. Samme dagen døde han.
Han ble saligkåret den 13. juni 1999 av pave Johannes Paul II (1978-2005) i Warszawa som en av de 108 polske martyrer for nazismen. Gruppen har offisielt navnet «De salige Antonius Julian Nowowiejski, Henrik Kaczorowski, Anicetus Koplinski og Maria Anna Biernacka og deres 104 ledsagere». Han er nr 24 på listen. Hans minnedag er dødsdagen 13. januar, mens hele gruppens minnedag er 12. juni.