Den hellige Eufrasia Pelletier (1796-1868)

Den hellige Eufrasia (Euphrasia; fr: Euphrasie) ble født som Rosa Virginia Pelletier (fr: Rose-Virginie) den 31. juli 1796 på øya Noirmoutier utenfor kysten av Vendée i Bretagne i Nordvest-Frankrike. Faren Julien Pelletier var lege, og han og hans hustru Anna Mourain hadde flyktet dit under revolusjonskrigene. Rosa Virginia var et av deres ti barn. Faren døde i 1806. I 1808 kom noen katolske søstre til Noirmoutier for å åpne en skole, og Rosa Virginia begynte på den. Men etter at tre av Rosas søstre også var døde, bestemte hennes mor seg for å vende tilbake til Soullans. Hun bestemte at det beste for Rosa var å bli sendt på kostskole, så hun ble sendt til et kloster i Tours for utdannelse.

Den unge jenta var svært ulykkelig der de neste fire årene. Hun kunne ikke reise hjem i feriene, og moren døde i 1813, før hun var ferdig med skolegangen. Rosa var ensom og hadde hjemlengsel og hadde vanskelig for å tilpasse seg det nye livet.

I Tours ble hun kjent med «Tilfluktsklosteret». Det tilhørte kongregasjonen «Søstre av Vår Frue for Barmhjertighet og Tilflukt», som var grunnlagt i 1641 av den hellige Johannes Eudes for å redde prostituerte og beskytte kvinner i risikogrupper. Senere ble kongregasjonen hetende «Den gode Hyrdes Institutt». Dets søstre avla et fjerde løfte om «alltid å være nidkjære i å redde jenter og botferdige kvinner».

Etter å ha besøkt superioren ble Rosa overbevist om at dette var det arbeidet Gud ønsket at hun skulle gjøre. Den 20. oktober 1814 trådte hun som 18-åring inn i kongregasjonen, og den 6. september 1815 påbegynte hun novisiatet. Hun avla ordensløftene den 9. september 1817 og fikk klosternavnet Maria Eufrasia (Marie-Euphrasie) eller Maria av St. Eufrasia (Marie de Sainte-Euphrasie). Hun ble den 26. mai 1825 valgt til superior i huset i Tours, ennå bare 29 år gammel. Hennes første handling var å etablere «Magdalena-søstrene», hvor eldre, reformerte prostituerte kunne leve et religiøst liv hvor de kombinerte bønn og manuelt arbeid.

Men to år senere sto huset i Angers i fare for å måtte stenges på grunn av mangel på ressurser, og den lokale biskopen overtalte biskopen av Tours om å la Maria Eufrasia reise til Angers og overta ledelsen der igjen. Deretter brøt det ut en temmelig smertefull strid mellom de to kommunitetene, og det endte med at Maria Eufrasia den 9. januar 1831 ble valgt til priorinne i Angers og forlot Tours. Innen 1833 var huset i Angers blitt restaurert, og fire nye hus var etablert i ulike byer. Alle var selvstyrte og under kontroll av den lokale biskopen. Hun opprettet også et kontemplativt søsterfellesskap som skulle be for det aktive sosiale arbeid som de andre søstrene utførte, og slik utfylle det.

Med ydmykhet og besluttsomhet red hun av stormen, og den 16. januar 1835 approberte pave Gregor XVI (1831-46) det nye instituttet i Angers, «Vår Frue av Barmhjertigheten av Den Gode Hyrde av Angers» (Soeurs de Notre-Dame de Charité du Bon-Pasteur d'Angers – RBP) (på engelsk RGS), de berømte Soeurs du Bon-Pasteur, «Søstre av Den gode hyrde», viet til arbeidet blant villfarne jenter. Instituttet vokste raskt, og i løpet av de 33 årene Moder Eufrasia ledet det, omfattet det 2.760 søstre i 110 ordenshus på fire kontinenter, inkludert USA, Chile og Australia. I alt sitt arbeid viste Moder Eufrasia stor omsorg for sine søstre, botferdige, og de jenter som led under vanskelige familieforhold. Hun viste en forbilledlig styrke og godt mot i vanskelige tider.

Hun døde av kreft den 24. april 1868 i Angers, 71 år gammel. Hun ble saligkåret den 30. april 1933 av pave Pius XI (1922-39) og helligkåret den 2. mai 1940 av pave Pius XII (1939-58). Hennes minnedag er dødsdagen 24. april og hennes navn står i Martyrologium Romanum. Kongregasjonen arbeider nå over hele verden for kvinner og spesielt for mishandlede barn.