Den hellige Felix I var i følge LP født i Roma ca år 210 og sønn av Constantinus.
Han er av de mest ukjente av pavene; til og med hans datoer er usikre.
Felix mottok sannsynligvis brevet som synoden i Antiokia i 268/69 sendte til pave Dionysius, biskop Maximus av Alexandria og andre biskoper. Det kunngjorde avsettelsen av den lokale biskopen, Paulos av Samosata for trinitariske feiltakelser, og valget av Domnus I i hans sted. Som et resultat av dette ser Felix ut til formelt å ha opptatt kommunion med patriark Domnus og korrespondert med Maximus. Et bekjennelseslignende fragment som bærer hans navn og som sirkulerte i Alexandria og ble sitert av Kyrillos av Alexandria (død 444) i kristologidebatten på 400-tallet, kan kanskje være et redigert utdrag av hans brev til Maximus, selv om moderne vitenskapsmenn mener at det er falskt.
Selv om Paulos av Samosata var avsatt, nektet han å forlate kirkebygningen i Antiokia. Men da den nye keiseren, den dyktige organisatoren og generalen Aurelian (270-75), passerte gjennom Antiokia, appellerte de ortodokse til ham. Keiseren beordret at kirken skulle overleveres til «dem som var i forbund med biskopene i Roma og Italia». Det må derfor ha vært Felix tok avgjørelsen i favør av Timaeus, som etterfulgte Domnus ved dennes død i 270/71, og sikret fordrivelsen av Paulos.
Bortsett fra disse antakelsene er ingenting kjent om Felix' virksomhet. LP skriver at han begynte med skikken å begrave martyrer under altrene i kirker og å feire messe på deres graver.
Men LPs opplysninger om at han døde som martyr i keiser Aurelius' forfølgelser og ble gravlagt i en basilika han bygde ved Via Aurelia, er uriktig. Det skyldtes en sammenblanding av ham og flere romerske martyrer ved samme navn; en av dem gravlagt ved Via Aurelia. Den liberianske katalog av 354 har ham med i listen over gravlagte biskoper, ikke i martyrlisten, og opplyser at han ble gravlagt i pavekrypten i Callistus-katakomben ved Via Appia. Hans minnedag 30. mai sto i den romerske kalenderen til 1969.