Den salige Frans de Paula Castelló y Aleu (1914-1936)

233. Den salige Frans de Paula Castelló y Aleu (sp: Francisco) ble født klokken 13 den 19. april 1914 i Calle Viriato nr.1 i Alicante i provinsen med samme navn i regionen Valencia i Valencia. Dit hadde familien, som var av katalansk opprinnelse, flyttet på grunn av farens arbeid. Han ble døpt den 1. mai 1914 i sognet Santa María. Han var sønn av José Castelló Salue og Teresa Aleu Andreu. Den 8. juni samme år døde faren og ble gravlagt på den gamle kirkegården i Alicante, hans rester hviler i dag i krypten under den nåværende sognekirken San Blas.

I juli 1914 vendte hans hustru tilbake til Lleida (sp: Lérida) i Catalonia med tre små barn, hvorav Frans bare var tre måneder gammel. Han gikk på skole hos maristbrødrene og avsluttet sin videregående utdannelse på jesuittenes kollegium Instituto Quinrico i Barcelona. Deretter studerte han på universitetet i Oviedo i Asturias, og der deltok han spesielt i jesuittpatrenes apostoliske arbeid. I 1932 gikk han inn i det kristne ungdomsforbundet i Catalonia (Federación de Jóvenes Cristianos de Cataluña – FEJOC), en del av Katolsk Aksjon i Spania. Han avsluttet studiene med en lisensiatgrad i kjemi og begynte i 1935 å arbeide som ingeniør i selskapet «Cross» i Lleida. Han ble også kjæreste med Maria Pelegrí. Han underviste også på en skole med både unge og voksne elever i Canyaret, fattigkvarteret i Lleida.

Han ble innkalt til militærtjeneste, og i juli 1936 satt han ti uker i militærfengselet fordi han var katolsk militant. Som soldat var han midt i hendelsene den 18. juli 1936, da Den spanske borgerkrigen brøt ut. For bakgrunn, se Martyrer fra Den spanske borgerkrigen. Natten mellom 21. og 22. juli ble han fengslet av republikanske militssoldater, og den 29. september 1936 ble han stilt for en folkedomstol. Der bekjente han høyt og tydelig at han var katolikk, og han ble da dømt til døden.

Klokken 22 samme kveld skrev han tre avskjedsbrev: til sin forlovede, sin søster og tante og til jesuittpateren Román. Nær midnatt ble han hentet på cellen og ført til kirkegården i Lérida, hvor han ble henrettet sammen med andre soldater som var katolske som ham selv. Klokken var 23.30. Likene ble kastet i en fellesgrav og dekket med kalk. Han var 22 år gammel. Hans grav befinner seg i Fossa Común de los Mártires i Lérida. I februar 1959 begynte innsamlingen av informasjon til saligkåringsprosessen.

Han tilhører de 233 martyrene som ble saligkåret den 11. mars 2001 og som led martyrdøden i de første månedene av Den spanske borgerkrigen (1936-39). Selv om han var en legmann fra bispedømmet Lleida (sp: Lérida) i Catalonia, ble han saligkåret sammen med martyrene fra Valencia. Helligkåringskongregasjonens dekret som anerkjente at han var drept som martyrer «av hat mot troen», ble promulgert den 18. desember 2000. Han fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdig».

Seremonien på Petersplassen i Roma var Kirkens hittil største saligkåringsseremoni. Den dagen var det ikke som det pleier noen bilder av de nye martyrene. I stedet ble det brukt et felles symbol, nemlig bokstaven «P», som står for Paz (fred), sammen med et kors og en krone av laurbær. Det er symbolet på sarkofagen til den hellige diakon og martyr Vincent, skytshelgen for Valencia.

Paven bestemte at minnedagen for de 233 martyrene skal være 22. september, siden det var denne datoen flest av martyrene ble drept i Valencia i 1936.