Hopp til hovedinnhold
Minnedag:

Den salige Gervasius (eng: Gervase; fr: Gervais) ble født en gang på 1100-tallet i England. Han dro til Frankrike og sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Saint-Just-en-Chaussée i departementet Oise i regionen Picardie i Nord-Frankrike.

I 1199 ble Gervasius valgt til klosterets abbed, og dette embetet hadde han til 1205. Deretter var han fra 1205 til 1209 abbed av klosteret Notre-Dame i Thenailles i grevskapet Aisne i Picardie, da i bispedømmet Laon, senere bispedømmet Soissons. I 1209 ble han valgt til abbed for klosterets moderhus Prémontré og dermed til generalabbed for premonstratenserordenen. Gervasius utmerket seg gjennom sitt talent, sin viten og sin veltalenhet. Han var en dyktig og energisk superior som utøvde betydelig innflytelse på klosteret og ordenen og skaffet den verdifulle privilegier. I 1215 ble han innkalt til Fjerde Laterankonsil, hvor han oppnådde pave Innocent IIIs (1198-1216) velvilje. Paven overførte til ham klostrene St. Alexius i Roma og St. Quiricus i Rieti.

Gervasius var abbed av Prémontré til 1220, da han ble utnevnt til biskop av Séez i departementet Orne i regionen Basse-Normandie. Som biskop forble han en beskjeden mann som avviste luksus. Han trakk seg fra tid til annen tilbake til Silly, et premonstratensisk abbedi i sitt bispedømme, hvor han samlet krefter i ensomheten. Gervasius skrev mange brev, og 135 av dem er bevart. Hans omfangsrike korrespondanse behandler kirkelige problemer i tiden, og den viser en dyp og brennende kjærlighet til Kirken og til ordenslivet.

Etter at han hadde ledet sitt bispedømme på en klok måte i åtte år, døde han den 28. september 1228 og ble bisatt i Silly. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 28. september.

Den tradisjonelle stavemåten for byens navn var Séez, og den er beholdt av Kirken. Men de sivile myndighetene innførte stavemåten Sées etter Napoleons hærtog til Italia (1796-97), da Séez i Savoia ble innlemmet i Frankrike. Resultatet er at bispedømmet nå heter Séez, mens byen heter Sées.