Hopp til hovedinnhold
Minnedag:
De hellige Georg og Sabas av Khakhuli (1000-t)

De hellige Georg Skriveren (Giorgi) og Sabas (Sabbas, Sabba, Saba, Sava, Savas, Savva, Savvas) var brødre og levde i Georgia på 1000-tallet. De kom fra en from aristokratisk familie med røtter i regionen Samtskhe i det sørlige Georgia. Deres bror Jakob var til tider kong Bagrat III av Georgias ambassadør til Iran, og sammen med hustruen Miriam hadde Jakob den hellige sønnen Georg Hagioritten Mtasmindeli (ca 1009-65).

På denne tiden ble Georgia samlet til én stat. Den georgiske kongen Bagrat III Bagrationi (975-1014) var konge av Kartli fra 975, og i 978 overtok han også som konge av Abkhasia (Egrisi-Abkhasia) etter sin onkel Theodosios III den Blinde. Da David I Bagrationi av Tao-Klarjeti (ru: Tao-Klardzjeti) døde i 1001, arvet Bagrat også dette fyrstedømmet (Kuropalatinatet Iberia). I 1008 annekterte han også fyrstedømmene Kakheti og Ereti, og han ble den første kongen av kongeriket Georgia som en samlet og sterk føydal stat.

Georg og Sabas var munker i klosteret Khakhuli i Klarjeti i det sørlige Georgia. Georg var den eldste av brødrene og var åndelig rådgiver ved kong Bagrat IIIs hoff. Sammen med kongen ble han en aktiv deltaker i produksjonen av kirkelig litteratur. Denne perioden er kjent som gullalderen i georgisk litteratur, da det ble laget mange oversettelser og kopier av kirkelige skrifter. Den yngste broren Sabas huskes som en rettskaffen og uklanderlig mann av den kjente kirkelige skikkelsen Georg den Yngre, en disippel av deres nevø Georg. Ifølge Georg den Yngre var brødrene benådet med både åndelige gaver og materiell velstand.

Unge Georg nevø ble som syvåring sendt til det lokale klosteret Tadzrisi i Samtskhe for å få utdannelse under den gudfryktige og kloke abbedisse Sabjana, og der tilbrakte han tre år. Da Georg og Sabas hørte om den unge nevøens fromhet, ba de sin bror Jakob om å sende gutten til dem, og med stor glede brakte Jakob sin tiårige sønn til de to gudfryktige brødrene.

Snart etter, rundt 1021, inviterte fyrst Peris Jojikisdze, en adelsmann som var gift med datteren av kong Bagrat III, Georgs onkel, Georg skriveren, til å komme og bo hos ham ved hoffet i landsbyen Tvartsatapi av Trialeti. Peris mente det var klokt å invitere en intelligent og erfaren munk til palasset for å tjene som lærer og åndelig veileder. Med stor ulyst gikk den ærverdige munken med på det, og han fikk ansvaret for alle de åndelige og verdslige spørsmålene i palasset. Han tok med seg den unge nevøen Georg til palasset.

Men året etter, rundt 1022, tilkalte den bysantinske keiseren Basilios II (976-1025) Peris og hans familie til Konstantinopel, for på den tiden var Trialeti under bysantinsk jurisdiksjon. Både Georg skriveren og unge Georg ble med resten av hoffet til den bysantinske hovedstaden. Der rettet keiseren falske anklager mot fyrsten om å konspirere mot tronen, og han fikk ham halshogd. Peris trofaste enkle ble holdt i Konstantinopel, og unge Georg ble behandlet som en sønn i huset. Hun sendte ham for å studere med tidens fremste filosofer og retorikere, og i løpet av de tolv år de ble værende, skaffet Georg seg en utmerket klassisk gresk utdannelse med omfattende kunnskaper i gresk språk og bysantinsk teologi, noe som skulle bli av stor betydning for hans fremtidige arbeid.

Da de hadde vært tolv år i Konstantinopel, kom keiser Mikael IV Paflagoneren (1034-41) i 1034 på tronen, og han ble beveget av medfølelse med fyrstens familie og ga dem tillatelse til å vende tilbake til Georgia. Den 25-årige Georg ønsket å bli munk, og Georg skriveren sendte sin nevø tilbake til klosteret Khakhuli og betrodde ham i broren Sabas' varetekt. Der mottok unge Georg tonsuren og «bøyde sin nakke under det monastiske livs herlige åk».

De to hellige onklene Sabas og Georg Skriveren døde fredfullt midt på 1000-tallet. Deres minnedag er 19. desember.