Den hellige Gorazd (lat: Gorazdus) ble født en gang på 800-tallet, trolig på Balkan. Men mange oppgir at han kom fra Stor-Morava (lat: Magna Moravia; ty: Großmähren), en vestslavisk stat fra 833 til rundt 907 som omfattet det nåværende Slovakia og Morava i dagens Tsjekkia. Han kom fra en rik, aristokratisk familie. Det finnes få opplysninger om ham, men hans foreldre skal ha bodd i Močenok i nærheten av Nitra. Han ble utsett til en kirkelig løpebane, og han fikk sin utdannelse av frankiske geistlige. Han skal ha vært disippel av de hellige Kyrillos og Methodios (ca 827-69/ca 815-84) da de startet sin misjon i Stor-Morava i 863. Goražde er en by i det østre Bosnia som ligger på begge sider av elven Drina.
Det er også mulig at Gorazd ikke kom fra Morava, men fra nedre Pannonia, men landegrensene på Balkan var og er meget bevegelige og statsdannelsene labile. Han kan ha vært en av de disiplene som fyrst Kocel introduserte for Kyrillos og Methodios da de reiste fra Morava gjennom Pannonia mot Roma i 867. De bodde da i et halvt år ved hertug Kocels hoff i Blatenski Kostel, hvor de instruerte sine disipler i den gammelslaviske liturgien. Gorazd snakket flytende slavisk, gresk og latin.
Da misjonærene i 867/68 var i Roma, viet pave Hadrian II (867-72) Methodios til prest (Kyrillos var allerede presteviet), og han erklærte at de to brødrene skulle konsekreres til biskoper. Tre av deres ledsagere, trolig Klemens, Nahum og Gorazd, ble presteviet våren 868 av biskopene Formosus, senere pave (891-96), og Gauderik med tillatelse fra pave Hadrian II. Andre disipler av Kyrillos og Methodios ble viet til diakoner. Gorazds opphold i Roma bevitnes av en skriftlig notis i Uspenije Kirilla. Etter Kyrillos’ død i Roma i 869 utnevnte pave Hadrian II (867-72) Methodius til erkebiskop for Pannonia (dagens Ungarn og østlige Østerrike) og Morava, samt pavelig legat for slaverne, med sete i Sirmium (i dag Sremska Mitrovica i Vojvodina i Serbia).
Methodios døde den 6. april 884, antakelig i Stare Mesto (cz: Staré Město) (Veligrad) ved det senere klosteret Velehrad i Morava i dagens Tsjekkia. Like før sin død anbefalte eller utnevnte Methodios Gorazd til sin etterfølger. Han gikk ut fra at Gorazd ville bilegge motsetningene om gudstjenestespråket i den moraviske Kirken ved hjelp av sine store gaver som megler og at han ville så støtte fra den stormoraviske fyrst Svatopluk. Men Methodios’ utnevnelse av sin etterfølger som leder for den moraviske kirken, var i strid med kirkeretten, for det var bare paben som kunne utnevne den nye erkebiskopen, og Methodios døde før han kunne forsvare sine handlinger. Gjennom intriger fra den tyske biskop Wiching, erkebiskop av Nitra i dagens Slovakia, utnevnte pave Stefan V (VI) (885-91) ham til administrator av erkebispesetet Sirmium i stedet for Gorazd.
Wiching avskaffet den slaviske liturgien, og på en synode (?) i 886 ble Gorazd sammen med andre av Methodios’ disipler beskyldt for kjetteri og arrestert. Under hard tortur var det noen av disiplene som ga etter, mens de andre ble ekskommunisert av biskop Wiching. Deres bøker ble beslaglagt eller brent. De yngre disiplene (rundt 200) ble i 886 solgt til slavehandlere og endte opp på markedsplassen i Venezia. Ambassadøren fra den bysantinske keiseren Basilios I Makedoneren (867-86) dro til Venezia, kjøpte fri fangene og brakte dem til Konstantinopel. Methodios’ viktigste tilhengere ble drevet ut av landet av fyrst Svatopluk og biskop Wiching. Kampen mellom latinerne og slaverne dreide seg om spørsmålet om behovet for liturgi på slavisk, det omstridte Filioque-spørsmålet og fasting på lørdager. Pave Stefan VI (896-97) forbød bruken av slavisk i kirken. De vestlige, som ønsket bare hebraisk, gresk og latin i liturgien, ble kalt forkjempere for «Den tre-tungede heresi» av slaverne.
Siden Gorazd tilhørte den lokale føydale eliten, er det ikke sikkert at han ble fordrevet som de andre – han kan ha trukket seg tilbake til en borg i landet. Svatopluks sønn, fyrst Mojmír II (894-906), var Stor-Moravas siste hersker. Han fornyet den stormoraviske Kirken med hjelp fra paven, og mellom 899 og 900 ble det utnevnt tre nye biskoper og en erkebiskop. Det er mulig at denne erkebiskopen var Gorazd. I 907 brøt Stor-Morava sammen under ungarernes angrep, og Gorazd flyktet trolig sammen med de andre biskopene til området rundt elven Wisla i Polen. Andre kilder skriver om en flukt til Bøhmen eller Bulgaria. Noen av Methodios’ disipler søkte tilflukt i Makedonia, men det er ikke funnet noen spor av Gorazd der. Moraviske flyktninger unnslapp langs de samme stiene som tidligere ble brukt av de hellige menn som de hadde sendt i eksil.
Omfanget av Gorazds territorium er omstridt og det er ukjent hvor det ble av ham, men det hevdes at han var en stor misjonær. Det finnes noen bevis på at han eller noen av hans disipler var aktive i nærheten av Kraków i Polen, hvor hans navn er inkludert i en kirkelig kalender fra 1300-tallet under 17. juli. Det er interessant at han i Slovakia i dag feires på samme dag. Slovakene regner ham også som sin første helgen. Noen mener at han ligger i en umerket grav i nærheten av Kraków, men hans relikvier æres sammen med Angelars i Berat i dagens Albania. Ettersom Gorazd var Methodios’ nærmeste disippel og utpekte etterfølger, går man ut fra at det var han som skrev Methodios’ biografi.
Bulgarias syv apostler er ved siden av Kyrillos og Methodios og Gorazd de hellige Klemens Slovensky av Ohrid (ca 835-916), Nahum (ca 830-910) og Sabas og Angelar (Anjelarij) (800/900-t). I Bulgaria har alle de syv apostlene sine individuelle minnedager, men de feires sammen den 27. juli, som kalles «Dagen for de syv helgener», Sveti Sedmotsjislenitsi. Deres tidligere felles minnedag i vest var 17. juli, men nå minnes de også her den 27. juli, mens 22. november og 25. november også feires på ulike steder.
I den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) står det under 27. juli:
Achridæ in Illýrico, sancti Cleméntis, epíscopi Velicénsis, qui, eruditióne et sacrárum litterárum sciéntia insígnis, fidei lumen pópulo Bulgarórum prótulit. Cum eocommemorántur sancti epíscopi Gorázdus, Nahum, Sabas et Angelárius, qui in Bulgária opus sanctórum Cyrílli et Methódii prosecúti sunt.
I Ohrid i Illyria [i dagens Makedonia], den hellige Klemens, biskop av Drembica (Velika), som utmerket seg for sin kultur og sin kunnskap om De hellige skrifter, brakte troens lys til det bulgarske folk. Sammen med ham minnes de hellige biskopene Gorazd, Nahum, Sabas og Angelarius, som fortsatte de hellige Kyrillos’ og Methodios’ arbeid i Bulgaria.
Kilder: Attwater/John, Attwater/Cumming, Farmer, Butler, Butler (VII), Benedictines, Bunson, MR2004, KIR, CatholicSaints.Info, santiebeati.it, oca.org, de.wikipedia.org, fr.wikipedia.org, cs.wikipedia.org, carantha.net, omda.bg, Tatár - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 16. februar 2001 – Oppdatert: 20. juli 2016