Den salige Gisela (Gisella, Gizella, Giselle, Gisele) ble født i år 985, sannsynligvis på slottet Abbach ved Regensburg i Bayern i Sør-Tyskland. Hun var eldste datter av hertug Henrik II den Trettekjære av Bayern (955-76; 85-95) og hans hustru Gisela av Burgund. Hun var yngre søster av hertug Henrik IV av Bayern (995-1004), senere den hellige tyske konge (Regnum Teutonicorum) og tysk-romerske keiser Henrik II den Fromme (1002-24; keiser fra 1014), og hennes andre bror var Bruno, senere biskop av Augsburg. Hennes yngste søster var Brigida, som døde som abbedisse av Mittelmünster ved Regensburg. På farssiden var hun oldebarn av den tyske kong Henrik I Fuglefangeren (919-36) og hans hustru, den hellige Mathilde.
Gisela ble oppdratt i et kloster i Regensburg, muligens Niedermünster, og hun var elev av den hellige Wolfgang av Regensburg. Gisela ble i 995 giftet bort til den hellige Stefan av Ungarn (ung: István), som var ti år eldre enn henne. Hun var ti år gammel, selv om den kanoniske minstealder i kirkeretten var tolv år. Bryllupet ble feiret i Gandersheim, Scheyern eller Regensburg (andre kilder sier at bryllupet sto i den nybygde Kølnerdomen, (vigslet den 27. september 873), og muligens ble de viet av den hellige Adalbert av Praha, som hadde fermet (konfirmert) og kanskje døpt Stefan og hans far, hertug Géza. Gisela var dypt religiøs og hadde i sitt følge mange riddere og prester, og gjennom dette ekteskapet ble den unge fyrsten løst fra innflytelsen fra øst og vendte seg mot det kristne vesten.
Giselas hjemland Bayern var blant dem som hadde lidd hardest under ungarernes angrep, men samtidig var også den fredelige kontakten mellom de to landene intens. Etter madjarenes nederlag for keiser Otto I (936-73; keiser fra 962) i slaget ved Lechfeld den 10. august 955, ga de opp sine røvertokt inn i Sør-Tyskland, men forbindelsene til Bayern ble aldri avbrutt. Derfor var det nærliggende for hertug Géza å lete etter en brud til sin sønn i nabohertugdømmet. I den store rikstyske sammenheng må Giselas bryllup ses innenfor konseptet av Renovatio imperii Romanorum («Gjenopprettelse av det romerske imperiet») i de siste regjeringsårene til keiser Otto III (983-1002; keiser fra 996).
Innen rammene for denne Renovatio-tanken hadde keiseren sluttet et vennskapsbånd med hertug Boleslas I av Polen (992-1025; konge fra 1025), utnevnt ham til frater et cooperator imperii og gjort ham til amicius populi Romani. Parallelt med den politiske nyordningen ble det også foretatt en organisering av kirken gjennom opprettelsen av et eget polsk erkebispedømme i Gniezno (ty: Gnesen). På samme måte ble også Ungarn integrert i den nye politikken.
Også ekteskapet mellom Gisela og Stefan må i første rekke ses på som fredsslutning mellom Det tyske riket/Bayern og Ungarn. Samtidig var det forbundet et misjonsoppdrag med Giselas person, som igjen i bunn og grunn skulle tjene som en utvidelse av maktområdet (Winfried Glocker, Die Verwandten der Ottonen und ihre Bedeutung in der Politik (1989), s 305).
Stefan ble i 997 ny hertug av Ungarn etter faren Gézas død. Sammen ble Stefan og Gisela på juledag den 25. desember 1000 (etter den senere gregorianske kalenderen: den 1. januar 1001) kronet som landets første kristne kongepar. Gisela var Stefans første og fremste medarbeider i arbeidet med å utbre kristendommen i landet, og deres samarbeid varte i over førti år. Hun bygde mange kirker, kanskje også katedralen i Veszprém med Gisela-kapellet, som hun utstyrte med rike inntekter. Hun hentet også billedhoggere fra Hellas for å forskjønne katedralene i Beograd og Buda.
En av hennes viktigste oppgaver var morsrollen, å sørge for at tronfølgerrekken var i orden. Stefan og Gisela fikk flere barn mellom 1000 og 1010, men deres første sønn Otto og en datter døde, og deres to andre døtre fulgte sine menn til utlandet, og de så dem aldri mer. Disse to døtrene var Agatha (hu: Ágota) og Hedvig. Agatha giftet seg muligens med prins Edvard d’Outremer («landsforvist») Atheling («adelsmannen») av England, sønn av kong Edmund II Jernside (Ironside) (ca 988/93-1016), engelsk konge fra april til november 1016, og brorsønn av den hellige kong Edvard Bekjenneren (1042-66). Edvard d'Outremer hadde søkt tilflukt ved det ungarske hoff hos kong Stefan etter at England var falt i hendene på danskene, og der hadde han giftet seg med Agatha. Men denne Agathas opprinnelse er omstridt – hun omtales oftest som en tysk prinsesse og søster (eller mer sannsynlig niese) av Stefans hustru Gisela. Edvard og Agatha fikk datteren Margareta, som på den ene eller andre måten var i slekt med det ungarske kongehuset, muligens dattersønn av kong Stefan. Hun skulle bli den hellige Margareta av Skottland.
Bare den hellige sønnen Emerik (ung: Imre; lat: Emericus; ty: Emmerich, Amalrik) (ca 1003-31) ble igjen. Til slutt bestemte kong Stefan seg for å gi sin eneste sønn Emerik, som var forlovet (eller gift) med en bysantinsk prinsesse, en større del i regjeringen, og han gjorde seg stor umake for å utdanne ham til sin etterfølger. Selv planla Stefan å trekke seg tilbake til et liv i hellig kontemplasjon. Men få dager før Emerik skulle krones til medregent i 1031, ble han drept av et villsvin under en bjørnejakt, sannsynligvis den 2. september. Stefan sørget så dypt og lenge over tapet av sønnen at det gikk ut over hans helse. Han kom seg igjen, men han fikk aldri tilbake sin tidligere vitalitet.
Stefan led i sine siste år av en smertefull sykdom, men denne tiden ble også forbitret av skandaløse stridigheter blant hans slektninger om å etterfølge ham som konge. En av de fire eller fem tronpretendentene var Stefans nevø Peter Orseolo (Urseolo), sønn av Stefans ambisiøse søster Maria, som var gift med doge Ottone Orseolo av Venezia. Stefans søster hadde levd ved det ungarske hoffet siden mannens død i 1032. Hun benyttet seg av brorens dårlige helse til å fremme sin sønns krav.
Stefan døde den 15. august 1038 i Buda. Han ble gravlagt ved siden av sønnen Emerik i basilikaen til ære for Vår Frue han selv hadde bygd i Székesfehérvár (lat: Alba Regale; ty: Stuhlweissenburg). Stefan og Emerik ble helligkåret ved å bli skrinlagt den 5. november 1083 sammen med den hellige biskop Gerhard av Csanád (ung: Gellért) (ca 980-1046).
Stefan ble uten noen åpen opposisjon etterfulgt av nevøen Peter Urseolo som kong Peter I (1038-41; 44-46), som hadde lovt Stefan å ta seg av hans enke Gisela. Han startet med å utstede krasse dekreter mot hedningene og å øke skattene som skulle betales til det kongelige skattkammer. Han skjøv også den ungarske adelen i bakgrunnen og utnevnte tyske og italienske tilhengere til sitt råd. I 1041 konfiskerte han Giselas eiendommer og arresterte to biskoper som prøvde å gå i forbønn på vegne av enkedronningen. Gisela fikk ikke brevveksle med sine slektninger utenlands, og til slutt ble hun fengslet og til og med mishandlet.
Alt dette resulterte i at medlemmer av de ulike fraksjonene ved kong Peters hoff organiserte en konspirasjon mot ham. Peter ble tvunget til å snike seg unna til hoffet til sin svoger, markgreve Adalbert av Østerrike. Etter hans flukt utropte lederne av konspirasjonen kong Stefans svoger, Samuel Aba (ca 1010-44), til konge av Ungarn (1041-44). Han var gift med sin eldre kusine Gisela, Stefans yngste søster. Men Peter sikret seg støtte fra keiser Henrik III (1039-56; keiser fra 1046), som i september 1042 okkuperte ni festninger nord for Donau. Han klarte også befri enkedronning Gisela, som i 1042, 1043 eller 1045 trakk seg tilbake til Bayern, selv om noen historikere regner med et ytterligere opphold i Veszprém først.
I Bayern trådte hun inn i benediktinerklosteret (Ordo Sancti Benedicti – OSB) Niedernburg ved Passau. Der ble hun i 1045 eller 1057 valgt til klosterets tredje abbedisse. Gjennom henne fikk klosteret utallige gaver. Hun ble i klosteret til sin død den 7. mai 1065, åtti år gammel – hennes dødsår er omstridt – en rekke kilder opptrer med rundt 1095, noe som ville bety at hun ble 110 år gammel! Hun ble gravlagt i det sørøstlige hjørnet av det såkalte Parz-kapellet i klosterkirken Det hellige kors og St. Pantaleon i Niedernburg. Den originale gravplaten fra 1000-tallet av hvit kalkstein er bevart. Den har den delvis bevarte innskriften RIBE..IIS HU CRUCIFIXE REDEMPTIS. Over en rundbue i midtfeltet av steinen står dødsdatoen NON MAI (= 7. mai). Under rundbuen er et kors, og ved siden av dette står det GISYLA ABBATISSA.
Over den originale gravplaten ble det rundt 1420/30 satt opp et gravmæle. Innskriften på topplaten av rød marmor lyder: Anno do m lxxxxv non may o venbl dn Gisula soror sancti Hainrici Imperatoris uxor Stephi Regis Ungariae abbatissa huius monasterii hic sepulta («I det Herrens år 1095 den 7. mai, den ærverdige fru Gisela, søster av den hellige keiser Henrik og hustru av kong Stefan av Ungarn og abbedisse av dette klosteret, er gravlagt her»).
Da man satte opp gravmælet rundt 1420/30, tok man av den opprinnelige gravplaten og undersøkte innholdet i graven. I 1774 ble den åpnet igjen i anledning konstruksjonen av graven til abbedisse Maria Antonia von Eiseneck. I 1908 ble hennes grav åpnet igjen og grundig undersøkt. I gravkammeret under gravmælet fant konservator og byarkivar Wolfgang M. Schmid et fullstendig kvinneskjelett, men ingen rester av klær eller den forventede blyplaten med den avdødes vita. Giselas relikvier ble offisielt identifisert, og etter at F. Birkner hadde undersøkt skjelettet antropologisk, ble relikviene den 10. april 1918 igjen lagt i sin grav i en barokk jernkiste fra første halvdel av 1600-tallet, utstyrt med et dokument om gravåpningen og den nye bisettelsen.
I 1995 hadde den ungarske Kirken bedt om å få en relikvie av sin første dronning, og bispedømmet Passau og de antikvariske delstatsmyndighetene i Bayern ba arkeologene i Passau om å foreta arkeologiske undersøkelser når graven ble åpnet. Den 20. oktober 1995 skjedde gravåpningen, og den 18. november ble jernkisten åpnet for å la knoklene tørke før de ble antropologisk undersøkt i München. Dokumentet fra 1918 var fullstendig forsvunnet på grunn av de ugunstige klimatiske forholdene, og bare deler av seglet var igjen. Den 25. november 2000 vigslet biskop Franz Xaver Eder av Passau alteret i det restaurerte Parz-kapellet. Et relikvar ble innpasset i det gotiske gravmælet. Etter anmodning fra erkebiskopen av Veszprém ble dronning Giselas høyre overarm sendt som relikvie til Ungarn, og den oppbevares i dag i en kirke i Veszprém.
Tidvis fant det sted valfarter til Giselas grav, fremfor alt fra Ungarn. Gisela har aldri blitt formelt salig- eller helligkåret, så hun omtales i alle martyrologier som «den salige», fordi hennes kult aldri er offisielt anerkjent (Acta Sanctorum, mai, ii, 133). Hennes navn står imidlertid fortsatt i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004), den offisielle, men ufullstendige listen over hellige og salige som er anerkjent av Den katolske kirke, hvor hennes minnedag er 7. mai:
In monastério Nidroburgénsi Baváriæ, beátæ Giséllæ, quæ, sancto Stéphano regi Hungáriæ nupta, virum adiúvit in fidem propagándam et, post eius mortem, ómnibus facultátibus spoliáta exúlque regno, in hoc monastérium se recépit, cui póstea abbatíssa prǽfuit.
I klosteret Niedernburg i Bayern, den salige Gisela, som giftet seg med den hellige Stefan, konge av Ungarn, og hjalp sin mann i arbeidet med å spre troen, og etter hans død, fratatt alle sine eiendeler og utvist fra riket, trakk hun seg tilbake til dette klosteret, hvor hun senere ble abbedisse.
Hun feires særlig i benediktinske klostre, i Ungarn og i Passau. I Veszprém (ty: Westprim) blir hun i tillegg til 7. mai også tradisjonelt feiret den 1. februar. Det er mulig at Veszprém var hennes residens, i alle fall ble hennes krone oppbevart der til 1217.
Gisela blir fremstilt som dronning med kirkemodell og rosenkrans, ofte deler hun ut almisser. På et krusifiks fra 1008 som er utstilt i Schatzkammer der Bayerischen Residenz München, kneler Stefan ved korsets fot sammen med Gisela. Dette såkalte Gisela-korset (Gisela-Kreuz) ble skaffet av Gisela til sin mors grav. Moren Gisela av Burgund, hertuginne av Bayern, døde i 1006 og ble gravlagt i Niedermünster i Regensburg. På kroningskappen fra 1031 i slottet i Budapest er Stefan, Gisela og Emerik avbildet på medaljonger i kanten. Tårnet på katedralen i Veszprém er også brodert inn med hennes egen hånd. Denne kroningskappen var opprinnelig en messehagel hun hadde skjenket til kirken i Székesfehérvár.
Gisela ble forsøkt helligkåret på 1700-tallet, men forsøket førte ikke frem. Biskop dr. Ignác Koller av Veszprém arbeidet for å få Giselas jordiske rester overført til Ungarn slik at hennes legeme «kunne hvile i gravene til de ungarske kongene». Men Roma avviste dette ønsket. Det ville være upassende å legge hennes knokler sammen med de til den allerede helligkårede kongen. I tillegg måtte man undersøke hvorfor hun i det hele tatt ble betegnet som hellig. Biskop Kollers død fikk en slutt på anstrengelsene for en offisiell helligkåring, og klosteret Niedernburg manglet i tillegg midler til et slikt prosjekt. I noen kilder står det at Gisela ble erklært hellig (eventuelt salig) i 1975, men det har ikke vært mulig å finne ut hva som ligger i denne opplysningen. En annen kilde skriver at hun ble saligkåret i 1911, men ingen av delene nevnes i Helligkåringskongregasjonens Index ac status causarum, som er en fortegnelse over alle salig- og helligkåringer mellom 1588 og 1999.
Den 7. mai 2012 overførte biskop Antal Spányi (f. 1950) av Székesfehérvár (2003- ) en relikvie av Stefan I den hellige til klosteret Niedernburg i Passau, hvor graven til den salige Gisela befinner seg. Stefan (969-1038) var den første kongen av Ungarn og er i dag landets nasjonalhelgen. Stefan og hans hustru Gisela, bayersk hertugsdatter, skapte sammen grunnlaget for det kristne og det statlige liv i Ungarn. Senere ble dronningen drevet ut av Ungarn og døde ifølge overleveringen en gang etter 1060 som abbedisse i Passau. Den 7. mai er hennes minnedag.
Begivenheten ble markert med en pontifikalmesse i domkirken med Wilhelm Schraml (f. 1935), den 84. biskop av Passau (2001-12), og den høytidelige overføringen av relikvien ble foretatt i en prosesjon. Det dreier seg om en finger av den hellige, som nå er utstilt i et glasskrin i veggen på klosterkirken i Niedernburg. Tidligere har biskop Franz-Xaver Eder (1925-2013) av Passau (1984-2001) og hans etterfølger Schraml brakt relikvier av Gisela til Ungarn. Kong Stefan er gravlagt i Székesfehérvár.
Klosteret Niedernburg i Passau, som opprinnelig var et kloster for benediktinerinner, er i dag et kloster i Altstadt i Passau for den ordenen som i mange år ikke hadde noe offisielt navn, men som var kjent som «Engelske damer» (English Ladies; Englische Fräulein; Dame Inglese). Ved approbasjonen i 1877 tok de navnet «Den Hellige Jomfru Marias Institutt» (Institutum Beatae Mariae Virginis – IBMV), men siden 2004 har de offisielt hatt navnet «Jesu kongregasjon» (Congregatio Jesu – CJ) eller The Congregation of Jesus.
Kilder: Butler (V), Benedictines, Schauber/Schindler, Melchers, Dammer/Adam, MR2004, CatholicSaints.Info, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, de.wikipedia.org, hu.wikipedia.org, katolikus.hu, kincseslada.hu, rubicon.hu, stadtarchaeologie.de, genealogie-mittelalter.de, freepler.de, phil.uni-passau.de, Kathpress 2012 - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden Opprettet: 21. mai 1998 – Oppdatert: 22. mars 2016